Kategoriarkiv: 2000-tallet

Døden, skal vi danse? av Per Fugelli (2010)

Jeg ser dette som en viktig bok om å forholde seg til døden, så både de som skal leve kort og lenge kan få det bedre. Professor i sosialmedisin, Per Fugelli, skriver om sitt eget møte med døden gjennom kreftdiagnosen, hvordan vår vestlige kultur reagerer på døden, og hvordan mennesker i enkelte andre kulturer møter døden på en helt annen måte. Han retter kritikk, også mot seg selv, men peker også på det som fungerer godt i velferdsetaten Norge. I boken refereres det hyppig til litterære og filosofiske kilder, noe jeg mener tilfører boken ekstra dybde.

Les videre

Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg av Kjersti Annesdatter Skomsvold (2009)

Vil du lese en vanvittig morsom og oppfinnsom bok som får deg til å le og som likevel er usigelig trist og handler om å nærme seg døden? Da velger du denne romanen, om den ekstremt ensomme eldre damen Mathea Martinsen. Hun har utpreget sosial angst og bor i en blokk i et borettslag på østkanten. Det er ikke mye hun føler hun kan være stolt av i livet. Som barn fikk hun ikke mandelen engang – den var det foreldrene som fikk, og på skolen ble hun glemt på klasselisten. Men det skal hun ha: hun er svært flink til å bytte dorull. Kunsten å starte på en ny dorull uten at det blir rifter i papiret, den behersker hun. Dessuten har hun blitt truffet av lynet. Det er det ikke så mange som kan si.

Les videre

Eplehagen av Marianne Storberg (2016)

Jeg er svak for historiske romaner av bra kvalitet! I denne bringes vi tilbake til tiden rundt 1814, med fokus på Asker prestegård der hovedpersonen, apotekerdatter Maren Wiese, får tjeneste som guvernante for de tre barna til presten Johannes Høegh. Dette er en medrivende og historisk interessant roman der presten har noe å skjule og ikke er helt til å stole på. Presten er dessuten ganske stormannsgal, og vil anlegge en av Norges største eplehager for å vinne den gjeve prisen for Norges beste jordbrukstiltak. Presten har ansatt gartneren Carl for å anlegge eplehagen, og Maren blir til stor hjelp med sin bakgrunn fra stellet i apotekerhagen.

Ensomheten i Lydia Ernemans liv av Rune Christiansen (2014)

For en nydelig bok! Med vakkert, mykt og melodiøst språk blir vi kjent med Lydia Ernemann. Hun vokser opp som enebarn på et lite småbruk i en bygd nord i Sverige, utdanner seg til veterinær sør i Sverige og flytter etter hvert til Norge hvor hun får seg jobb på en dyreklinikk. Hun har lite kontakt med foreldrene, som hun har et distansert forhold til. Vi følger det stille livet hennes gjennom nærheten hun har til naturen og gløden hun har for arbeidet, men også forholdet til foreldrene og forholdet til Edvin.   

Les videre

Forøvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges av Kyrre Andreassen (2016)

Romanen starter med at kona til Krister Larsen vil ha en pergola i hagen, og det vil ikke han. Hele boken er en lang monolog, og det er Krister som prater, og han prater ikke sånn som forfattere flest skriver at folk prater. Krister forsvarer og forklarer seg på breialt og svært muntlig Buskerud-mål med store ord og minimalt med nyansedistinksjoner. Det hele er en språklig bragd. Fram kommer historier om hvorfor ikke alt har gått så bra med ham som det burde. Det er for eksempel ikke hans feil at han måtte sitte inne for en voldshendelse.

Les videre