Kategoriarkiv: 2000-tallet

Du er så lys av Tore Renberg (2016)

Hva vet vi, og hva tror vi – om menneskene rundt oss, om naboen, for eksempel? I denne romanen utforsker jeg-fortelleren, Jørgen, hvordan han og kona gradvis blir urolige for hva slags person deres nye nabo, Steinar, egentlig er. Først virker Steinar fantastisk. For en utstråling, og hvilket midtpunkt han blir i enhver sammenheng! Første gang Jørgen blir urolig er når Steinar blir med ham på fotballtur til London. Uten interesse for fotball, inviterer Steinar seg selv med fordi Jørgens West Ham-fan-kompis er syk og ikke kan bli med på den årlige turen. Turen blir underlig. Hva er det Steinar skjuler? Og er det nå så lurt av Jørgen og kona Vibeke å sende yngstesønnen på hyttetur med Steinar og hans familie?

Les videre

Norsk sokkel av Heidi Linde (2015)

På originalt vis gir Heidi Linde oss innsikt i seks ulike historier, alle innledet av et utdrag fra en forskrift eller lovtekst om en av Norges velferdsordninger. På denne måten handler romanen om hvordan vanlige nordmenn egentlig har det, tross velstand og velferdstilbud. De seks hovedpersonene har alle en tilknytning til de tre søstrene Ragnhild, Marit og Aslaug, men tilknytningen er ikke viktig. Noe gnager dem alle, og mye av det som gnager handler om å ta valg. Og som Ragnhild i den første historien tenker: Det å ikke ta valg er også et valg. Det er mye grå hverdag og hverdagstanker i denne velskrevne og kritikerroste romanen, men også humor og snert.

Les videre

Døden, skal vi danse? av Per Fugelli (2010)

Jeg ser dette som en viktig bok om å forholde seg til døden, så både de som skal leve kort og lenge kan få det bedre. Professor i sosialmedisin, Per Fugelli, skriver om sitt eget møte med døden gjennom kreftdiagnosen, hvordan vår vestlige kultur reagerer på døden, og hvordan mennesker i enkelte andre kulturer møter døden på en helt annen måte. Han retter kritikk, også mot seg selv, men peker også på det som fungerer godt i velferdsetaten Norge. I boken refereres det hyppig til litterære og filosofiske kilder, noe jeg mener tilfører boken ekstra dybde.

Les videre

Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg av Kjersti Annesdatter Skomsvold (2009)

Vil du lese en vanvittig morsom og oppfinnsom bok som får deg til å le og som likevel er usigelig trist og handler om å nærme seg døden? Da velger du denne romanen, om den ekstremt ensomme eldre damen Mathea Martinsen. Hun har utpreget sosial angst og bor i en blokk i et borettslag på østkanten. Det er ikke mye hun føler hun kan være stolt av i livet. Som barn fikk hun ikke mandelen engang – den var det foreldrene som fikk, og på skolen ble hun glemt på klasselisten. Men det skal hun ha: hun er svært flink til å bytte dorull. Kunsten å starte på en ny dorull uten at det blir rifter i papiret, den behersker hun. Dessuten har hun blitt truffet av lynet. Det er det ikke så mange som kan si.

Les videre

Eplehagen av Marianne Storberg (2016)

Jeg er svak for historiske romaner av bra kvalitet! I denne bringes vi tilbake til tiden rundt 1814, med fokus på Asker prestegård der hovedpersonen, apotekerdatter Maren Wiese, får tjeneste som guvernante for de tre barna til presten Johannes Høegh. Dette er en medrivende og historisk interessant roman der presten har noe å skjule og ikke er helt til å stole på. Presten er dessuten ganske stormannsgal, og vil anlegge en av Norges største eplehager for å vinne den gjeve prisen for Norges beste jordbrukstiltak. Presten har ansatt gartneren Carl for å anlegge eplehagen, og Maren blir til stor hjelp med sin bakgrunn fra stellet i apotekerhagen.