Hjertets usynlige stormer av John Boyne

Herlighet for en sjarmør av en roman, tenker jeg og smiler og småler, særlig mens jeg hører på de første timene av den drøyt 21 timer lange engelske versjonen av lydboka, The Heart’s Invisible Furies. Romanen handler om livet til Cyril Avery, født i 1945 av en irsk og ugift tenåringsjente som, da graviditeten oppdages, blir fordømt av foreldrene og av den lokale presten under en gudstjeneste i landsbyen Cork. Jenta kommer seg til Dublin hvor det underlige paret Maud og Charles Avery adopterer gutten. Cyril vokser opp i emosjonell fattigdom og materiell rikdom. Adoptivforeldrene gjør et stort poeng ut av at han ikke er en virkelig Avery og at de ikke er hans virkelige foreldre.

Skjermbilde fra lydbok-strømmetjenesten Storytel

Som syvåring får Cyril for første gang besøk av en jevnaldrende, Julian Woodbead. Cyril oppdager Julian utenfor Charles’ kontor, sittende i en stol som kun er ment som dekor. Julian venter mens faren har et møte med Charles. Julian og Cyril kommer i prat og går opp til den øverste etasjen som er forbeholdt Cyril. De sammenligner «tingene» sine og snakker om sex, perversjon og nakne damer. Julian er kunnskapsrik på feltet, mens Cyril er helt blank. Julian sier blant annet at han har lest manneblader og at disse er laget i Amerika fordi kirken forbyr irske kvinner å være nakne, hvorpå Cyril lurer på hvordan kvinner får til å bade, men han våger ikke å vise sin uvitenhet ved å spørre. Da Maud kommer inn i rommet, øker surrealismen. Hun har ikke sett hvordan Cyril har det på rommet sitt før(!), og Julian (jeg må minne om at han er syv år) og Maud inntar en flørtende tone overfor hverandre. For meg var denne scenen romanens høydepunkt. Jeg er dypt imponert over hvordan forfatteren klarer å balansere humor på grensen til det absurde, og samtidig si noe viktig om fravær av nærhet i Cyrils oppvekst. Da jeg senere forstår at Cyril er homofil, får jeg ekstra dyp empati med ham fordi jeg vet han står alene i verden.

Lenger inn i romanen blir det vel mange parodiske karakterer og tidvis føler jeg forfatteren lesser på med litt for mye av alt, han favner svært bredt og er heller ikke sparsom med å poengtere elementer jeg allerede føler jeg har fått med meg. Ikke at jeg noensinne under lesningen vurderer å legge fra meg boka; den er imponerende underholdende og gir også et interessant blikk inn i den typiske irske mentaliteten fra 1940-tallet og fram til i dag. Mye av handlingen foregår også i Amsterdam og New York. Underlig nok føler jeg meg aldri forvirret av alle karakterene i boka. Kan det være fordi mange av personene vi møter er temmelig karikerte og dermed lette å holde fra hverandre? 

Forfatteren sparker godt fra seg, på en fornøyelig måte, særlig mot irsk dobbelmoral og mot homofober, den katolske kirken og andre trangsynte. Alt i alt er dette en tykk bok det er lett å like og vanskelig å legge fra seg. 

*

Hjertets usynlige stormer utkom på norsk i 2018 og på engelsk i 2017 under tittelen The Heart’s Invisible Furies. 

Skribent: Maren Engelschiøn

Jeg er en kvinne på 40 år fra Bærum, er gift og har en sønn på 13 år.