Noe tapt og noe vunnet av Tara Westover

Dette er en fascinerende memoar-bok skrevet av Tara Westover, kvinnen som kom til verden med hjemmefødsel i en liten landsby i Idaho i september 1986, uvisst hvilken dato, og som mot alle odds fikk en doktorgrad i historie fra prestisjeuniversitetet Cambridge i Storbritannia. Romanen kom første gang ut på engelsk 2018 til stor begeistring fra blant andre Barack Obama og Bill Gates, og i 2019 kom den norske oversettelsen. Begeistringen til lesere verden over kan lett forklares – jeg kjenner den dypt og inderlig selv. Bare se for deg: 

Tara Westover vokser opp som den yngste av sju søsken. Faren har sitt eget lille foretak hvor han og barna sorterer skrapmetall, mens moren er jordmor uten noen form for lisens, og etterhvert er hun også en suksessrik urtemedisiner. Familien er fundamentalistiske mormoner med synspunkter og levesett som viker langt fra den typiske mormoner. De tror blant annet at dommedag er nært forestående og at myndighetene når som helst kan beleire dem. Men de er forberedt. De har et stort lager av våpen, hermetikk, gull og drivstoff, og i sengen har Tara en tung fluktveske.

Jeg lyttet til lydbokversjonen på engelsk, med tittelen Educated, gjennom strømmetjenesten Storytel. Bildet er et skjermbilde fra Storytell-appen.

Tara får sin fødselsattest som niåring, etter mye strev fordi ingen riktig vet hvilken dato hun ble født. I utgangspunktet skal Tara få hjemmeundervisning, men den er svært mangelfull og begrenser seg i stor grad til at hun lærer å lese. Hvis det er tid, kan hun se gjennom et magert utvalg bøker når hun er ferdig for dagen med å jobbe for faren eller for moren. Hun er 17 år gammel da hun for første gang befinner seg i et klasserom. 

Farens paranoia og frykt for myndighetene gjør at de skyr tradisjonell medisin og sykehus, selv når alvorlige ulykker inntreffer – noe som skjer stadig vekk. Familien Westover tror selv smertestillende tabletter gjør ubotelig skade. Faren er ustabil, senere kommer det fram at han trolig har en bipolar lidelse. En av svakhetene hans er å forstå fare. Når barna jobber for ham med å sortere skrapmetall, er sikkerheten mildt sagt mangelfull, noe som fører til flere dramatiske ulykker. Til eksempel er det en bensintank som eksploderer og tar fyr idet faren skal få den ut av en bil. De enorme brannskadene han får blir behandlet hjemme med hjemmelagde urtetinkturer og salver. Holdningen er at det er Gud som bestemmer hvordan det skal gå med hvert enkelt menneske. Dermed er det å få behandling på sykehus en måte å spotte Gud på, og da vil man bli straffet. 

Som om ikke dette er nok, er en av brødrene til Tara voldelig. Mot henne og andre bedriver broren både psykologisk og fysisk vold. I familien bli dette stilltiende akseptert. Moren velger å være tro mot sin plikt som hustru, og tar parti med sin mann som velger å ta parti med sin sønn. 

Jeg må også nevne hvordan Tara blir undertrykket fordi hun er kvinne. Hun har lært hjemmefra at den lysten hun har til å bli noe mer enn det faren aksepterer at en kvinne kan være, er syndig i den grad at foreldrene ser på henne som besatt av djevelen. Selv når hun er utdannet nok til å forstå at dette ikke er tilfelle, er det for Tara en krevende mental øvelse å ta steget helt over i den «vanlige» verdenen. 

Denne øvelsen ser hun også i et større perspektiv da hun på skolen lærer om konseptene negativ frihet og positiv frihet. Ifølge den britiske filosofen og idéhistorikeren Isaiah Berlin, handler negativ frihet om frihet fra ytre hindringer, mens positiv frihet handler om frihet til å handle etter egen vilje. Som student med stipend på et eliteuniversitet, er det ingen ytre elementer som hindrer Tara å gjennomføre studiene. Mentalt blir hun derimot hindret av en stemme i hodet som forteller henne at det hun gjør er feil og ødeleggende, fordi hun er oppdratt til å tenke at kvinner ikke skal ønske å utvikle og utfolde seg på samme måte som en mann. Hun ser at hun må arbeide mentalt for å oppnå positiv frihet. Dette syntes jeg var spesielt interessant. Jeg var ikke kjent med Isaiah Berlin fra før og er fristet til videre lesning. Tenk om vi alle blir flinke til å bruke konseptene negativ og positiv frihet til å få klarhet i hva som hindrer oss i å oppnå det vi vil, og så forsøker å fjerne hindringene? Hvor langt kan vi komme da?

Antagelig tenker du at Tara Westover må være bitter på familien som utsatte henne for så mye fare og så lite skolering. Kanskje lurer du til og med på om boken kan være hennes hevn? Leser du boken, vil du se at hun ikke virker bitter. Dette er ingen hevnbok. Hun forsøker å være så objektiv hun kan i omtalen av familiemedlemmene og hendelsene hun husker tilbake på, og hun viser stor grad av ømhet for familien sin. Jeg oppfatter det slik at hun tilgir alt, men familiesituasjonen er såpass kompleks at det er deler av familien hun ikke kan omgås uten å si ja til djevelutdrivelse og uten å fornekte brorens voldelighet.

Tara Westover sier hun ikke ville ønsket den samme oppveksten til egne barn, hvis hun får noen. Likevel: Evnene hun fikk til å ta ansvar for seg selv, ansvar for egen læring og ansvar for å finne sin vei, de kimser hun ikke av og er takknemlig for.

Selv er jeg takknemlig for at Tara Westwood skrev boka, og at jeg leste den.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.