Kategoriarkiv: klassiker

Bjørndaltrilogien av Trygve Gulbranssen (1933-1935)

Bjørndaltrilogien er en medrivende naturromantisk slekstroman i tre bind som tar for seg en hundreårsperiode fra 1760-årene i en skog «nord for de brede bygder» i Norge. Verket består av Og bakom synger skogene, Det blåser fra Dauingfjell og Ingen vei går utenom. Jeg blir varm om hjertet av å se de gamle og nedarvede bøkene i bokhylla. De oppleves som en forførende eventyrfortelling fra svunne tider, med tilhørende gammelmodig språk. Jeg leste trilogien første gang for over 20 år siden – da prinsesse Diana døde. Siden den gang har romanen ligget i minnebanken min som noe storslått og vanskelig å legge fra seg. Det står jeg ved, nå som jeg har lest den på nytt.

Les videre

På sporet av den tapte tid av Marcel Proust (1913–1927)

Det ligger litterær prestisje i å fullføre hovedverket til franske Marcel Proust, som ifølge Guinness rekordbok er verdens lengste roman på ca. 3500 sider, fordelt på tolv deler og ofte utgitt i sju bind: Veien til Swann, I skyggen av piker i blomst, Veien til Guermantes, Sodoma og Gomorra, Fangen, Uten Albertine og Den gjenfunne tid. Verket er ikke plottdrevet. Bøkene speiler livet til Marcel Proust selv, eller en heterofil versjon av ham, og hvordan vanen fikk ham til å kaste bort tid på sosietetslivet inntil astmaen lenket ham mer til sengen og han vekket gamle minner til live og skrev sin livshistorie med det franske aristokratiets fall og middelklassens framvekst som bakteppe (Proust levde fra 1871–1922 og var sengeliggende de siste tre årene). Dette er likevel ikke en selvbiografi. Det blir riktigere å kalle verket en fiksjonalisert versjon av forfatterens liv, der han veksler mellom å skrive i første person entall og å gå inn i tankene og opplevelsene til personene rundt ham og fortelle ting han ikke selv kan vite. Verket består av noen av de vakreste scener jeg har lest, men tidvis i lesningen har jeg også blitt frustrert og lei: Det får da være grenser for overflatebeikrivelser av kjoler og tanketomme sosietetssamtaler, har jeg tenkt. Og den grenseløse sjalusien … det blir litt mye. Her er dessuten vel mange karakterer som speiler hverandres oppførsel. Noen av de essayistiske digresjoner, blant annet om stedsnavn, blir også i lengste laget for meg. Men alt i alt har På sporet av den tapte tid så absolutt beriket meg og utvidet mine tanker om litteratur, kunst, filosofi og hva det kan bety å være et menneske og forfatter. Les videre for å forstå hvorfor jeg er dypt imponert over Prousts litterære prestasjon og ønsker meg den siste norske sjubinds-oversettelsen til bokhyllen min.

Les videre

Vidunderlige nye verden/Brave New World av Aldous Huxley (1932)

Denne klassiske framtidsromanen – en satirisk dystopi – har gjort uslettelig inntrykk på meg. Handlingen finner sted i det 26. århundre, og bilprodusenten Henry Ford er den nye Jesus; man sier før Ford og etter Ford – en ganske morsom hentydning til masseproduksjonens tidsalder. Den nye verdenen som møter oss er en utopi, i betydningen et «perfekt» samfunn der alt det som forårsaker smerte og sorg og dype følelser ikke lenger finnes. Spørsmålet er selvsagt om det er denne smertefrie og overfladiske verdenen vi søker etter, vi mennesker. Det kan jo virke sånn, i vårt høyteknologiske konsumentsamfunn, og forfatteren Aldous Huxley har trolig ment at det virket sånn allerede tidlig på 30-tallet, da boken ble utgitt.

Les videre

Sofies verden av Jostein Gaarder (1991)

Hovedpersonen Sofie er snart femten år gammel og i postkassen finner hun et brev adressert til seg selv. Inni står det Hvem er du? på en lapp. Det er alt. Men det er også nok til at Sofie tar til å stille seg spørsmål hun ikke tidligere har stilt. Neste dag kommer spørsmålet Hvor kommer verden fra? Tredje dagen ligger det et brev til en som heter Hilde i konvolutten adressert til Sofie. Brevet er fra Hildes far. Men hvem er han, og hvem er Hilde? Og hvorfor får Sofie disse brevene?

Les videre

Tjenerinnens beretning/The Handmaid’s Tale av Margaret Atwood (1985)

Dette er definitivt en favorittroman! Den er velskrevet, fengende og tankevekkende. Tv-serien kan også anbefales, om du ennå ikke har sett den. Romanen er en dystopi om en del av USA som i nær framtid, og etter et kupp, er omdannet til det totalitære, patriarkalske, rasistiske og kristen-ekstremistiske diktaturet Gilead.

Les videre