The Custom of the Country av Edith Wharton (1913)
Også i denne romanen misliker jeg hovedpersonen, og her er det ingen venn eller foreldre jeg kan heie på i stedet. Altså: foreldrene hennes er med i romanen, men det skinner tydelig gjennom at det er de som har gjort datteren, Undine Spragg, til den bortskjemte og overfladiske karakteren hun er, og derfor syns jeg …