© Maren Engelschiøn

Virkeligheten er insisterende. Så mye å forholde seg til; ting jeg ikke vet, ikke kan. Og så er jeg minst. Mindre enn broren min, mindre enn foreldrene mine. Alltid i baksetet. Noen ganger må jeg skrike. Eller sitte lenge på do.

Jeg sitter på do. Kanskje er jeg fem år, eller seks? En usynlig mus kryper ut av veggen foran meg. Vi kan bytte plass for en stund. Hun kan være meg, og så kan jeg være hun som bare ligger bak veggen og hviler.

Jeg blir ikke redd. Bare litt skeptisk, for jeg kan jo miste meg selv inni veggen et sted.

«Du har kontrollen,» sier musen. «For du er meg og deg hele tiden, men av og på. Når du er av, da er du meg. Og vil du bli på igjen, setter du deg på denne doen og hvisker fram den som er mus.»

Det frister.

«Kan jeg prøve det en gang først, for å se hvordan det er å forvandle meg frem og tilbake?»

Musen nikker.

Jeg snur så jeg sitter på siden av dosetet. Jeg holder meg godt fast – vil jo verken bli klemt i hjel av en barnerumpe eller ramle nedi når jeg skifter form. Nå skal jeg bare konsentrere meg om å bli musen. 

Først hakker bare tennene, så mer og mer av meg. Jeg hopper opp og ned i sikksakk og blir mindre og mindre og plutselig er jeg liten som Teskjekjerringa i eventyret. Bare at jeg ikke har menneskeform. Det rykker fortsatt i meg. Små etterskjelv blir til hikk.

Musehender klamrer seg fast i kanten på dosetet. Det er mine hender. Føttene sklir på den glatte, avrundede flaten. Jeg vet jeg er ferdig hvis det sier ”plopp”. Ved siden av meg sitter musen som nå er meg. Menneskebarnet er STORT! Og nå snur hun seg og ser på meg.

I det blikkene våre møtes, er det som om jeg er oss begge; både musen og barnet – på et brunt dosete som ikke lenger føles kaldt.

Jeg strekker på meg og føler på hvordan det er å være i en menneskekropp med myk hud og langt lyst hår. Så løfter jeg musen forsiktig ned på gulvet.

Nå er jeg menneske uten å måtte føle så mye. Jeg kan gå inn i veggen og hvile når jeg trenger det. Og når som helst kan jeg bli ”meg selv” igjen.

Meg selv?
Meg selv?