Du er så lys av Tore Renberg (2016)

Hva vet vi, og hva tror vi – om menneskene rundt oss, om naboen, for eksempel? I denne romanen utforsker jeg-fortelleren, Jørgen, hvordan han og kona gradvis blir urolige for hva slags person deres nye nabo, Steinar, egentlig er. Først virker Steinar fantastisk. For en utstråling, og hvilket midtpunkt han blir i enhver sammenheng! Første gang Jørgen blir urolig er når Steinar blir med ham på fotballtur til London. Uten interesse for fotball, inviterer Steinar seg selv med fordi Jørgens West Ham-fan-kompis er syk og ikke kan bli med på den årlige turen. Turen blir underlig. Hva er det Steinar skjuler? Og er det nå så lurt av Jørgen og kona Vibeke å sende yngstesønnen på hyttetur med Steinar og hans familie?

Allerede på første side i romanen får vi bekreftet at det er noe med Steinar:

Han heitte Steinar og blei naboen vår 13. mars 2014. Først var det ei glede, det kjende vi alle, som om ein god og forbløffande varme hadde slått rot like ved huset vårt, så gjekk det over i ei bølgande uro, før det falda seg ut ein forbanna katastrofe.

Ja, jeg liker spenningen som bygger seg opp, men aller best liker jeg hvordan Tore Renberg skriver fram mennesker. Jørgen er en jovial og lite selvhøytidelig miljøterapeut som jobber i et bokollektiv med unge gutter. I tillegg er han far til to, fortsatt lidenskapelig glad i Vibeke, og ihuga fotballsupporter. Vibeke er en handlekraftig rektor på bygdas barne- og ungdomsskole, og sier rett ut hva hun mener. Vi får også møte hele slekten deres, og det er imponerende hvordan forfatteren får meg til å «se» alle sammen så tydelig og godt, med sine styrker og svakheter, på en måte som gjør at jeg føler ømhet for alle sammen.

Om Vibeke sier Jørgen blant annet dette:

Ho er nok temmeleg omstridd her inne, for ho legg seg oppi det meste, og det er det slett ikkje alle som tykker noko om, så enten synes folk kona mi er eit jækla mas, eller så synes dei ho er eit herleg rivjern som torer å seie ifrå, og ein sable flott idealist som står for meiningane sine.

I siste del av boken får vi se alt som har hendt fra en helt annen vinkel, og jeg blir overrasket over hva som kommer fram.

Lydboken jeg lyttet til er lest av Tore Renberg selv på herlig Stavangerdialekt. Den anbefales!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *