Pinnsvinets eleganse av Muriel Barbery (2008)

Dette er en bok som inspirerer til fine tankerekker, særlig om rollene vi spiller i samfunnet: signalene vi sender ut om at vi ”passer inn”. Faren er, som forfatteren belyser, at vi spiller rollene våre så fordømt godt at vi blir som gullfisk i en bolle vi ikke kommer ut av. Vi glemmer å spørre oss selv hvem vi egentlig er.

Vi befinner oss i Paris og møter hovedpersonene Reneé og 12-åringen Paloma som begge føler seg fanget av rollene de skal passe inn i. I lydbokversjonen av boken, som jeg har hørt på, leser Janne Kokkin kapitlene der Reneé er jeg-personen, mens Silje Lundblad leser kapitlene fra Palomas dagbok.

Portnerkonen Reneé på 54 later som om hun er ufiks, lat, uvitende og besk; slik man forventer av en portnerkone. I virkeligheten er hun både belest og kultivert.

Palomas rike og snobbete familie er blant leieboerne der Reneé jobber. Hva ville den tidligere statsråden av en far tenkt hvis han visste at portnerkonen hadde en lidenskap for kunst, klassisk musikk, filosofi og litteratur?

Paloma er så redd for å følge den planen hennes intellekt og familiebakgrunn tilsier at hun skal følge, at hun planlegger selvmord på neste bursdag. Det er først når hun ser at Reneé kan tre ut av pinnsvinhammen sin at hun øyner muligheten for å leve videre, akseptere seg selv, utvikle seg selv. Bli seg selv.

Beste sitat fra boken:

Folk tror de følger stjernene, og så ender de som gullfisk i en bolle.

11 tanker om “Pinnsvinets eleganse av Muriel Barbery (2008)

  1. Lena Eidem

    Hei Maren, Jeg elsker coveret på Pinnsvinets eleganse, og den høres interessant ut, denne boken får jeg veldig lyst til å lese!

  2. Sissel Aurland

    Hei Maren,
    Har lest boken etter tips fra deg, og jeg elsker den. Den er helt fantastisk, bare synd at jeg er ferdig med den. Dette er en bok jeg kan lese en gang til.

Det er stengt for kommentarer.