Walden: Livet i skogene av Henry David Thoreau (1854)

Denne kjente klassikeren består av 18 essays om Thoreaus tanker og opplevelser mens han bodde alene i en enkel hytte ved Walden-tjernet nær Concord i Massachusetts fra juli 1845 til september 1847. Her bygde han sin egen hytte, dyrket sin egen mat og levde så enkelt og selvberget han kunne og med et forbruk på åtte dollar i året. Boken er en personlig og lyrisk-filosofisk reaksjon på et samfunn der kapitalismen og materialismen har fått et solid fotfeste.


Thoreau skriver først og fremst til dem som ikke er fornøyd med livet sitt, sier han i boken. Han vil vise at det er mulig å være fornøyd med lite – at du faktisk kan bli mer fornøyd med lite enn med mye, fordi du kan ha færre forpliktelser. Han velger for eksempel å ikke eie en okse. Jo, han kunne godt trengt en okse til å pløye opp jorden, men er det verdt alt arbeidet med å fø og ta vare på oksen ellers i året? Er det ikke da bedre å pløye opp jorden for hånd, og heller ha mindre åker? Hvor liten åker kan han ha, og likevel klare seg bra? Har vi for lite fokus på hva vi trenger for å bli lykkelige, og for mye fokus på å ha det som ser bra ut i andres øyne – ha det som får oss til å fremstå som vellykkede? Er det verdt det, å eie noe som krever mer arbeid enn glede, først og fremst for at naboen eller gjestene skal se at du tar deg råd til det?

Jeg hørte på en engelsk lydbokversjon via Storytel, fantastisk innlest av William Hope. Der jeg ønsket det, vekslet jeg med å lese e-boken. For en reflektert og intellektuell person Thoreau var – jeg fikk lyst til å klappe i hendene flere ganger under lesningen, men er såpass bevisst mine omgivelser at jeg lot være. Det hagler med gode og tankevekkende refleksjoner, først og fremst i den første firedelen av boken der han legger mer vekt på hvorfor han bor alene i skogen, enn hvordan.

Dette er mitt favorittsitat:

So thoroughly and sincerely are we compelled to live, reverencing our life, and denying the possibility of change. This is the only way, we say; but there are as many ways as there can be drawn radii from one centre.

Og her er ett som viser at nesten hvem som helst kan føle seg rik, og nesten hvem som helst kan føle seg fattig:

Most men appear never to have considered what a house is, and are actually though needlessly poor all their lives because they think that they must have such a one as their neighbors have.

Her er et motargument mot å fylle hjemmet med så mye møbler og gjenstander at en dyktig husfrue (🙄) får sitt å stri med hver morgen for å holde støv og skitt unna:

Morning work! By the blushes of Aurora and the music of Memnon, what should be a man’s morning work in this world? I had three pieces of limestone on my desk, but I was terrified to find that they required to be dusted daily, when the furniture of my mind was all undusted still, and threw them out the window in disgust.

Og kanskje det mest kjente sitatet fra boken?

I had three chairs in my house; one for solitude, two for friendship, three for society.

Vil du lese mer? Her finner du lettfattelig og inspirerende informasjon (på engelsk) om kretsen av intellektuelle Thoreau var en del av – de som utviklet transcendentalismen.