Vær snill med dyrene av Monica Isakstuen

Romanens hovedperson, Karen, forlater samboeren. Dermed må datten Anna på tre år fordeles, og familievernkontoret har oppskriften på hvordan dette gjøres så smertefritt som mulig. Dette er en ærlig og Bragepris-vinnenede roman om hvordan fordelingen oppleves fra en mors perspektiv.

Når man er ferdig med småbarnsfasen for lenge siden og samlivsbrudd ikke framstår truende i horisonten, er det lett – kanskje litt for lett, å avfeie en roman om nettopp dette. Men det skal hun ha, forfatter Monica Isakstuen, at hun skriver knasende godt om et tema som lett kan virke masende når du ikke «er der» selv, eller har vært der. Dette er en velskrevet roman om å gjøre så godt man kan med barnefordeling etter et samlivsbrudd, og det er vond og empatiutvidende lesning.

Tittelen, Vær snill med dyrene, henviser til at man i dyreriket gjør det enkelt – for moren – ved at barnet blir værende hos mor. I denne romanen er det moren som er jeg-fortelleren, og hun sier selv at «det finnes ingen ting moderne med meg». Dermed føles ikke en moderne barnefordeling riktig for henne, og hun finner trøst i å referere til det hun opplever som mindre naturstridige eksempler fra dyreriket.