Dette er en psykologisk thriller, men også et glimrende og sterkt mannsportrett av politietterforskeren Kristian Woll, i forbindelse med en ett år gammel forsvinningssak. Den gifte etterforskeren forelsker seg i moren til jenta som alle nå antar må være død, og han strekker seg langt for å vise denne kjærligheten.
Noe mørkt trekker i hovedpersonen, som en hang til å spenne bein på seg selv. Lidenskapen later til å lindre, selv om den forsterker hans insisterende fjernhet fra oppgaven han er satt til å løse. Språket er vakkert og uttrykksfylt:
Ingen av lydene jeg utstøtte slapp ut, de ble værende inne i henne, hun slukte dem, hun stønnet, jeg kjente det som en rystelse i munnhulen, et støt ned gjennom halsen, vi var inne i hverandre begge to, sugd fast til hverandre, slik at alt forble inni oss, ingenting slapp ut, ingenting gikk tapt.