Jeg føler at jeg trenger forfattere som Beate Grimsrud for å se hva som er mulig når man skriver. Denne boken, som ikke er en roman i vanlig forstand, handler om en forfatters nattlige drømmer og tanker.
Boken vant P2-lytternes romanpris i 2007. Den er poetisk, særegen, vakker og ganske morsom. Her er to sitater jeg merket meg:
Jeg er alene med pennen i hånden. Jeg har skrevet åpningen på et kapittel, men stryker alt sammen. Jeg leter etter et bestemt ord på tretten bokstaver, som jeg hadde i hånden, men som nå er borte. Jeg rakk ikke å skrive det ned. Jeg snapper etter det i luften. Men hånden er tom. Jeg ligger med armen rett ut fra virkeligheten. Venter. Lurer. Men det kommer ingen ord.
Tenk at det er et menneske stappet inn i hver kropp. Et liv, en historie, et nå og et håp.