Mrs Dalloway av Virginia Woolf (1925)

Romanen handler om én dag i Clarissa Dalloways liv, etter første verdenskrig i England. Om kvelden skal hun være vertinne for et selskap. Det som er spesielt med romanen er hvordan vi som leser boken nærmest flyter fra ytre handling til indre tanker, fram og tilbake i tid, og fra person til person. Slike tankegjengivelser er relativt ustrukturerte og veksler fort fra det relevante til det irrelevante.

I dyp konsentrasjon klarte jeg å henge med på handlingen og opplevde skrivestilen som interessant og imponerende, men den litt late siden av meg hadde nok foretrukket noe mindre bruk av stream of consciousness – det blir anstrengende med så mye av det. Likevel … det er jo vakkert, da:

Nothing could be slow enough, nothing lasts too long. No pleasure could equal, she thought, straightening the chairs, pushing in one book on the shelf, this having done with the triumphs of youth, lost herself in the process of living, to find it with a shock of delight, as the sun rose, as the day sank. Many a time had she gone, at Barton when they were all talking, to look at the sky; seen it between peoples shoulders at dinner; seen it in London when she could not sleep. She walked to the window.