Denne romanen har fascinert meg helt siden jeg leste den første gang i begynnelsen av 20-årene, til tross for en til tider moraliserende fortellerstemme. Fortellerstemmen forklarer at denne historien om ”a wicked life” skal virke avskrekkende på leseren. Sånn var det jo på den tiden – romanen skulle ha en oppdragende effekt, og hvordan ble gjerne forklart.
Jeg lukker ørene for moraliseringen og heier på Moll Flanders selv når hun forlater sine barn, og det er utrolig at forfatteren klarer å få meg til å forstå hvorfor hun gjør det, enda vi får vite fint lite om følelseslivet hennes.
Jeg fryder meg over de utspekulerte tankene og handlingene til hovedpersonen som vokser opp uten penger, med en mor som føder henne i fengsel. Å lykkes i livet er ensbetydende med å bli godt gift, og for å bli godt gift må hun først få mannen til å tro at hun har penger. Og hva gjør hun da, hvor langt er hun villig til å strekke seg, og hvor raskt blir hun skruppelløs?
That as my sister-in-law at Colchester had said, beauty, wit, manners, sense, good humour, good behaviour, education, virtue, piety, or any other qualification, whether of body or mind, had no power to recommend; that money only made a woman agreeable; that men chose mistresses indeed by the gust of their affection, and it was requisite to a whore to be handsome, well-shaped, have a good mind and a graceful behaviour; but that for a wife, no deformity would shock the fancy, no ill qualities the judgment; the money was the thing; the portion was neither crooked nor monstrous, but the money was always agreeable, whatever the wife was.
Tips: Det hender det tar lengre tid å komme inn i en eldre tekst enn en som er moderne. Språket er annerledes, som utdraget viser. Jeg leser ofte de første sidene eller det første kapittelet to ganger, og snart slutter jeg å legge merke til at syntaksen er kronglete og ser bare det vakre i den.