Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg av Kjersti Annesdatter Skomsvold (2009)

Vil du lese en vanvittig morsom og oppfinnsom bok som får deg til å le og som likevel er usigelig trist og handler om å nærme seg døden? Da velger du denne romanen, om den ekstremt ensomme eldre damen Mathea Martinsen. Hun har utpreget sosial angst og bor i en blokk i et borettslag på østkanten. Det er ikke mye hun føler hun kan være stolt av i livet. Som barn fikk hun ikke mandelen i grøten engang – den var det foreldrene som fikk, og på skolen ble hun glemt på klasselisten. Men det skal hun ha: hun er svært flink til å bytte dorull. Kunsten å starte på en ny dorull uten at det blir rifter i papiret, den behersker hun. Dessuten har hun blitt truffet av lynet. Det er det ikke så mange som kan si.

Vi møter Mathea etter at ektemannen hun kaller Epsilon er død, men hun fortsetter å prate med ham i tankene sine – som hun gjorde mens han fortsatt levde, men var på jobb. Hva som er tilbakeblikk og hva som er tankesamtaler er ikke alltid lett å vite, men det gjør ingenting.

Mathea har ingen venner eller familie, så hun antar det vil være lukten av hennes døde legeme som vil avsløre at hun er død. Hun lurer på om hun kan sende inn sin egen dødsannonse på forhånd, så avisen kan trykke den når tiden er inne. Gjør hun det ikke selv, vil jo ingen andre gjøre det, og da er det som om hun ikke har levd.

Epsilon leste hva filosofen Schopenhauer skrev om døden, i forsøk på å forsone seg med at hunden Stein var død. Nå, som også Epsilon er død, forsøker Mathea å huske hva Epsilon fikk ut av lesingen, for bedre å takle sin egen død – som kanskje er nært forestående. Et individ lever videre etter døden som del av en større helhet, ifølge filosofen. Men kan Mathea det? Hun som er så utenfor helheten som det går an å være? I forsøk på å bli en del av helheten, og dermed sette spor inn i evigheten, gjør hun noen spede forsøk på å bli husket etter sin død. Å stjele på butikken er ett av mange påfunn.

Og ja, da. Det virker. Jeg vil huske Mathea og også Kjersti Annesdatter Skomsvold. Denne forfatteren vil jeg lese mer av!

*

Kjersti Annesdatter Skomsvold ble hedret med Tarjei Vesaas’ debutantpris for Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg.