Jeg storkoste meg med Thomas Hardy-bøker da jeg var i begynnelsen av 20-årene, særlig Tess of the d’Urbervilles og Jude the Obscure. The Mayor of Casterbridge likte jeg sånn passe godt. Far from the Madding Crowd får en solid tredjeplass.

Thomas Hardy var en viktoriansk realist fra Dorchester i England. Hans kombinasjon av poetisk språk, historisk landskap, interessante karakterer og destruktive krefter som påvirker dem, fenger meg fortsatt. Han gir nære og troverdige bilder og er ikke redd for å kritisere samfunnet og ekteskapet.

Denne romanen handler først og fremst om Gabriel og Bathseba. Da Gabriel ser Bathseba for første gang, er det med en vinkel og en avstand som gjør at han ikke ser hvordan hun egentlig ser ut. Men han har et tomrom i seg som bidrar til at han ser det han vil se:

Having for some time known the want of a satisfactory form to fill an increasing void within him, his disposition moreover affording the widest scope for his fancy, he painted her a beauty.

Bathseba er ikke den enkleste personen å forelske seg i, noe som kommer til uttrykk når hun sier hva hun tenker om å gifte seg:

Well, what I mean is that I shouldn’t mind being a bride at a wedding if I could be one without having a husband. But since a woman can’t show off in that way by herself, I shan’t marry – at least yet.

Så enkelt, og så vakkert, kan det gjøres: To personer med motstridende behov møtes, og leseren vil vite hvordan det går.