Exit Vest av Mohsin Hamid (2017)

Hovedpersonene Nadia og Saeed møtes da de tar et kveldskurs i merkevarebygging, og blir etterhvert et par. Nadia er den selvstendige og rebelske av dem, og har flyttet i leilighet og kjører motorsykkel, mens Saeed bor med foreldrene. Hun jobber i et forsikringsselskap og han i et reklamebyrå. Selv om Nadia ikke er troende, dekker hun seg med svart burka, så hun skal slippe oppmerksomhet fra menn. Vi befinner oss i Midtøsten et sted, men hvor blir aldri spesifisert. Her er borgerkrig, og militante setter stadig større preg på byen der de bor. Det innføres portforbud og vold og frykt og restriksjoner øker raskt. Da paret flykter, gjør de det gjennom en svart dør, og ender på magisk vis i et annet land …

Sånne svarte dører er romanens paranormale element, og forfatteren får dørene til å smelte naturlig inn i historien – samtidig som jeg jo får tanker om hvorfor han innfører noe så surrealistisk i en ellers troverdig roman om noe så seriøst som flyktningkrisen. Kan det være fordi det for reelle flyktninger nettopp ikke finnes slike dører, og at det de opplever derfor blir særdeles mye mer vanskelig og livsfarlig enn det Nadia og Saeed erfarer?

Da de går ut av den første døra er de i en flyktningeleir på den greske øya Mykonos. Herfra flykter de snart gjennom en ny dør, til London, og fra London går reisen gjennom en enda dør, til Marin utenfor San Francisco, hvor de endelig slår seg til ro.

Romanen sier mangt og meget om hva det innebærer å være flyktning; først i eget land og hjem når krigen truer, og siden når man kommer seg ut av landet. Du får et inntrykk av hvordan det kan oppleves å ikke kunne dra hjem til eget land, og å ikke være ønsket der du forsøker å finne deg til rette. Romanen er vel verdt din tid.

Jeg lyttet til romanen som engelsk lydbok, Exit West. Norsk oversettelse kom i 2017.