Dronen av Unni Lindell

Unni Lindell ble nylig hedret med Rivertonprisen for beste krimbok 2018, for Dronen. Dette er hennes andre bok med politiførstebetjent Marian Dahle som hovedperson.

Marian Dahle i Voldsavsnittet er psykisk ustabil og derfor midlertidig utleid for å bistå cold case-enheten i Kripos. Over et halvt år har passert siden sist Marian fikk seg en skikkelig trøkk, også psykisk, i krimromanen Jeg vet hvor du bor. Sett med leserens øyne virker hun for ustabil til å bistå i ordinær etterforskning i Voldsavsnittet under Cato Isaksen, men hun må jo bare, da det skjer et brutalt drap i et telt i Maridalen. Teltet står akkurat på samme plassen der Evie Thorn ble drept i sitt telt fem år tidligere. Den gang fant de aldri morderen, og nå vil altså Cato Isaksen ha Marian Dahle med på laget for å finne ut om det finnes en kobling mellom den gamle og den nye saken. 

Et dronefirma holder til i lokalene til den nedlagte militærleiren like ved åstedet. I første kapittel møter leseren en mistenkelig droneentusiast som ofte sover i en gammel bunkers i leiren. Han har mentale svekkelser og samtidig enkelte mentale ferdigheter som i høy grad overskrider det normale. 

Romanen åpner med levende beskrivelser og god rytme, samtidig som alle s-lydene nærmest summer som illevarslende insekter:

Dronen overvåket områdene han beveget seg i. Den var som et fasettøye, oppbygd av mange tusen enheter, gjennomsiktige glassflater og lysømfintlige celler – sekskantede som i et vepsebol.

Kameraet på dronen sender filmopptak til dronemannens iPad, og leseren får følge med på vakre, men samtidig litt nifse observasjoner:

I morges hadde han filmet morgengryet; pollenfrøene hadde svevd i de hvite morgenstrålenes motlys, hadde lignet dampskyer over rapsen. Men nå var det kveld, raklene hang med hodet.

Da så han teltet. En kvinne krøp ut fra åpningen, reiste seg og gikk noen skritt. En ufrivillig lyd glapp over leppene hans. Hun hadde slått opp teltet nøyaktig på samme sted som den dama som var blitt hugget ihjel for fem år siden. Visste hun ikke det? Han senket dronen, kjente grobladene og tistlene som vokste langs grunnmuren klø mot den bare huden mellom sokkene og buksa (side 10). 

Snart får vi vite at dronemannen tror han vet hvem som drepte Evie Thorn. Han har lest og beholdt hemmelige rapporter som viser at militærledelsen mistenker en soldat som heter Thorbjørn for å ha gjort noe kriminelt mot kvinner i telt utenfor Kabul, mens han tjenestegjorde i Afghanistan. Thorbjørn er dronemannens store helt. Som leser forstår jeg raskt at dronemannen dreper personen i teltet, for å etterligne Thorbjørn. Likevel er jeg veldig spent på hva som skjer videre i boka. Jeg blir stadig overrasket over hvordan handlingen utspiller seg, og hvilke psykologiske lidelser og medmenneskelige relasjoner som påvirker det som skjer. 

Synsvinkelen skifter mellom dronemannen og Marian Dahle, men leseren ser også gjennom andres blikk, for eksempel datteren til den drepte i teltet, Agnes, og en liten gutt som ser noe han ikke burde sett. Overgangene i synsvinkel skjer sømløst for leseren, jeg er aldri i tvil om hvem som er hvem, og grepet gjør at jeg føler ekstra stor spenning underveis i romanen. 

Så ja, denne krimromanen kan jeg absolutt anbefale!

Skribent: Maren Engelschiøn

Jeg er en kvinne på 40 år fra Bærum, er gift og har en sønn på 13 år.