Disse øyeblikk av Herbjørg Wassmo (2013)

Hun er ærlig og tøff, Herbjørg Wassmo, i denne selvbiografiske romanen som fortsetter der Hundre år slutter. Da jeg møtte henne i en butikk for flere år siden ble jeg så starstruck at jeg knapt klarte nikke og smile til henne. Møter jeg henne igjen, blir jeg kanskje enda mer starstruck fordi jeg har lest Hundre år og Disse øyeblikk, og vet mer om hva slags motstand hun har møtt i livet. Men jeg skal uansett ikke forbli taus. Jeg skal fortelle henne hvordan hun satte fart og retning i min leseglede i tenårene med trilogien om Tora, og jeg vil hylle henne for Dina-bøkene og Et glass melk, takk. Herbjørg Wassmo ble den hun ble til tross for, og i trass mot, incest og annen hard medfart. Ikke rart hun skriver så levende og skarpt om sterke kvinner – hun er en selv.

Som selvbiografisk roman er Disse øyeblikk basert på forfatterens liv, men hun har tatt seg noen friheter. Boken starter med tenåringstiden der incesten Wassmo beskriver i Hundre år ligger som et skrik i henne – et skrik som både er sårt og rasende.

Med unntak av noen litterære personer, er navn ikke med. Hovedpersonen er «hun», og «hun» er en som ønsker faren død fordi han i oppveksten hennes er en som beveger seg «hvor som helst i rommene. Også om natten.» At hun ønsker faren død, gjør at hun føler seg ond og identifiserer seg med Dostojevskijs karakter Raskolnikov og har tenkte samtaler med ham. 

Snart blir hun gravid med elektrikerlærlingen og får en sønn mens hun fortsatt går på realskolen. Med sønnen midlertidig plassert hos moren brøyter hun seg fram i livet, først på gymnas og så på lærerskole. Da hun er ferdig med lærerskolen, og gifter seg, kan hun endelig bo sammen med sønnen. I boken følger vi Wassmos liv videre, gjennom ekteskapet, morsrollen, lærervirket og bruddet med mannen, og får stå med henne i det stadig mer ubøyelige kravet i henne, som sier at hun må skrive. Vi får også følge hennes suksess som forfatter og overgangen fra å kommunisere fiktivt med Raskolnikov, til å kommunisere fiktivt den kjente filosofen Simone de Beauvoir, som blant annet er kjent for boken Det annet kjønn. I seg selv sier bytte av «samtalepartner» noe om at raseri og fortvilelse er gått over i standhaftig trang til å utfolde seg og til å utfordre dem som står i hennes vei.

Naturlig nok blir en selvbiografisk roman som Disse Øyeblikk mer interessant hvis du kjenner forfatterskapet godt nok til å se hvordan hun har eltet sammen egne erfaringer og personlig følelsesregister med store doser fantasi og faktakunnskap. Selv har jeg nå bestemt meg for å lese Tora-trilogien for andre gang og Dina-bøkene for tredje gang – i sistnevnte er det jo også kommet en fjerde bok siden sist jeg leste. Jeg gleder meg!