De skyldfrie av Gaute Heivoll

Dette er en fin og interessant roman om en gruppe mennesker i en kristen bygd i Norge, med fokus på årene fra 1928 til 1938. Først blir vi introdusert for søstrene Edit og Sigrid. Sigrid er eldst og drar til byen på husmorskole. Her gjør hun noe hun skal angre på. Nesten samtidig flytter en ny folkeskolelærer til Sigrids hjembygd. Embret blir Edits lærer på folkeskolen, og blir derfor invitert i Edits konfirmasjon hvor han møter Sigrid, som han senere gifter seg med. Snart blir også Embret fristet til å gjøre noe han ikke bør, og så er det Sigrids tur – skjønt hun ville blitt sett på som skyldfri i dag.

Sigrid, Edith og Embret er i utgangspunktet tre unge mennesker som alle blir mer og mer skyldige i løpet av romanen fordi konsekvensene av det de søker å dekke over, vokser over hodet på dem.

Det er som jeg ikke kommer helt nær disse romanfigurene. Jeg er ikke under huden på dem. Det er en distanse her. Men konflikten, som er hva hver og en av de tre hovedpersonene forsøker å skjule for å framstå som skyldfrie, er flott formidlet med akkurat passe mengde tidskoloritt. Jeg forstår hvordan frykten for skam driver dem inn i en krok der det er vanskelig å være. 

Romanen er stemningsfull og velskrevet, og drivet er bra. Jeg likte å lese boken, og likevel tror jeg ikke at jeg vil huske så mye av handlingen om et halvt års tid.