Cat’s Cradle/Vuggen av Kurt Vonnegut, Jr. (1963)

Hva som gjør denne forfatteren spesielt interessant i mine øyne er hvordan han tøyer fantasien og med satire og snert sier noe viktig som det tar tid å fordøye. Noe om det å være menneske, hvilket ansvar vi har, og hvor lett det er å ødelegge både for andre og oss selv. Tanker om hva jeg har lest dirrer i meg lenge etter at jeg har lukket boken.

Allerede før innholdsfortegnelsen blir jeg nysgjerrig på hva slags bok dette er:

Nothing in this book is true.
”Live by the foma* that makes you brave and kind and healthy and happy.”
– The Books of Bokonon 1:5
*Harmless untruths

Deretter følger en innholdsfortegnelse med interessevekkende kapittel-titler, og en åpning som både referer til Mooby Dick og til Bibelen: «Call med Jonah. My parents did, or nearly did. They called me John». Et kort avsnitt lenger ned, gjør han alt enda mer interessant da han skriver:

Listen:
When I was a younger man – two wives ago, 250,000 cigarettes ago, 3,000 quarts of booze ago.
When I was a much younger man, I began to collect material for a book to be called The Day the World Ended.
The book was to be factual.
The book was to be an account of what important Americans had done on the day when the first atomic bomb was dropped on Hiroshima, Japan.
It was to be a Christian book. I was a Christian then.
I am a Bokononist now.

Bokonisme? Nei da, det er ikke en religion du burde ha hørt om. Det er en religion forfatteren har funnet på, og som er laget for at innbyggerne på den fiktive øya San Lorenzo skal være lykkelige tross fattigdom, nød og overbefolkning. Hva som er sant er uvesentlig i religionen: skriftsamlingen består av ”foma” – harmløse løgner, og hovedpoenget (eller hovedløgnen?) i religionen er at alt som skjer med deg er uunngåelig og forutbestemt. Ganske originalt, ikke sant?

Kurt Vonnegut skriver om atombombens far – ikke Oppenheimer, men en fiktiv og barnslig Dr. Felix Hoenikker. Denne Dr. Hoenikker har ikke bare oppfunnet atombomben, han har også oppfunnet noe verre: is-ni, en vannisotop som kan få væske til å fryse ved romtemperatur og starte en kjedereaksjon som kan ødelegge kloden. De eneste som vet at oppfinnelsen eksisterer, og som har hver sin lille bit av den, er hans tre barn.

Hvordan alt dette leder til at jeg-personen skriver denne boken om menneskenes dumskap, er en merkverdig og leseverdig reise.

Det er fint å kunne diskutere en såpass tankevekkende bok med andre etter endt lesing, så få gjerne en venn til å lese boken samtidig med deg.