Muleum av Erlend Loe (2007)

Går det an å skrive en underholdende men samtidig respektfull bok om en jente som prøver å ta livet sitt? Ja! Erlend Loe har klart det med boken ”Muleum” som består av dagboknotatene til hovedpersonen Julie på 18 år, skrevet kort tid etter at hennes mor, far og bror døde i en flyulykke i Afrika. Samtidig som jeg forstår hvor fortvilet Julie er, kan jeg ikke annet enn le når hun forgjeves prøver å ta sitt liv – for eksempel ved å kose med masse høns i Romania i håp om å pådra seg fugleinfluensa …

Jeg digger måten Erlend Loe skriver på. Han har fått blandede kritikker for denne boken; ikke alle har ”skjønt hva han vil”, men mange med meg synes at boken er strålende. Her er det spenning, humor, drama og en aldri så liten dult i siden til omverdenens evne til å takle andres sorg. Forfatteren viser at krise er krise, uansett hvem du er. Er du i krise, tenker du ikke rasjonelt, og i hvert fall ikke når du er 18. Vil du leve, er det umulig å forstå de som vil dø, og omvendt. Dermed er det ikke lett å hjelpe.

Mange bøker er slik at du kan få en like god opplevelse av dem om du leser papirutgaven som når du hører på lydboken, men når Erlend Loe leser egne bøker er det en opplevelse du ikke bør gå glipp av. Jeg har hørt lydbokversjonen av ”L” også, som han også leser selv – herlig!

 

2 hendelser på “Muleum av Erlend Loe (2007)”

  1. Nydelig, nydelig bok. Jeg leste den i vinter, og den står for meg som en av de beste leseopplevelsene jeg har hatt.

Stengt for kommentarer.