Berge av Jan Kjærstad (2017)

Denne kritikerroste romanen handler om drapet på samferdselsminister Arve Storefjeld. Han og fire andre familiemedlemmer blir funnet med avskåret strupe på familiehytta i Nordmarka. Hendelsen, som først karakteriseres som en terrorhandling, blir fortalt gjennom blikket til journalist Ine Wang, tingrettsdommer Peter Malm, og Nicolai Berge – ekskjæresten til Arve Storefjelds datter, Gry, som også er blant de drepte.

Journalist Ine Wang leverte et manus til et forlag tre uker før likfunnene. Hun hadde skrevet en biografi om politikeren Arve Storefjeld. Er det lov å kalle det et lykketreff? Hvilke muligheter ligger i dette, for henne? Den viktigste personen i Arbeiderpartiet er brutalt myrdet, og hun er den journalisten som vet mest om ham. Hun, som nærmer seg 40 og fryktet sin storhetstid var forbi. «Alt det viktige lå bak meg», tenkte hun, lett nedgravd i sin selvmedlidenhet. Og så viste det seg at toppen likevel lå foran henne. Takket være en morder.

Tingrettsdommer Peter Malm blir til sin forskrekkelse utnevnt til dommer i rettsaken og skal avgjøre om Nicolai Berge er skyldig.

Sist får vi høre politikersønnen Nicolai Berges versjon. Han det var rettet store håp til som barn på grunn av hans foreldre, men som nå betraktes som en mislykket politiker og forfatter. Han ble dumpet av den langt mer vellykkede politikeren Gry Storefjeld, og har vært svært kritisk til Arbeiderpartiets utvikling på sin blogg. Han har motiv for å drepe Gry og den nye kjæresten hennes, og Arve. Men har han gjort det?

Mye takket være referanser til 22. juli blir romanen større enn seg selv og lever videre i meg som viktige spørsmål: Hva gjør vi med grusomme hendelser vi ikke klarer å se for oss? Bruker vi imaginasjonen til å gjøre det uforståelige forståelig, og i så fall – hvordan hindrer vi at dette går galt? Legger vi til og trekker fra for å «Berge» mennesket i oss?

Romanen byr på dyp innsikt flettet inn med spenning og driv. Tommel opp!