2666 av Roberto Bolano (2004)

Mens jeg leste denne enormt tjukke (933 sider) og kritikerroste romanen tenkte jeg at den var perspektivutvidende, intellektuell og full av avsporinger og fragmenter jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre med; at den til tider var langdrøy og forvirrende, men definitivt velskrevet, interessant, annerledes og verdt min tid. Et dristig verk, altså, som krever mye av leseren.

Romanen består av fem deler. «Delen om kritikerne» handler om fire litteraturprofessorer, tre menn og en kvinne, som jakter på den mystiske forfatteren Benno von Archimboldi og reiser til Santa Teresa hvor forfatteren visstnok skal oppholde seg. Santa Teresa er et fiktivt navn på den meksikanske grensebyen Ciudad Juárez der 370 kvinner og unge jenter ble myrdet fra 1993 til 2005.

«Delen om Amalfitano» handler om en chilensk filosofiprofessor som har flyttet til Santa Teresa og vil beskytte datteren sin mot massemorderen som går løs.

«Delen om Fate» handler om en journalist fra New York som drar til San Teresa for å dekke en boksekamp, men er mer interessert i historien om alle de unge kvinnene som er blitt myrdet.

«Delen om forbrytelsene» består av ulike fortellinger om mordene og ekstremt mange beskrivelser av drepte og voldtatte kvinner.

Etter dette er det en sann lettelse å komme til siste del, «Delen om Archimboldi». Her får vi en fengende og sterk historie om den prøyssiske forfatteren Hans Reiter, som etter hvert skrev under aliaset Benno von Archimboldi. Under andre verdenskrig var han på den tyske siden og var vitne til jødemassakrene.

Kunne jeg tenkt meg å lese boken om igjen? For meg er det nesten det som er problemet: Romanen rommer såpass mye jeg føler går meg hus forbi, og derfor burde jeg lest den flere ganger – bare at jeg ikke har lyst, for jeg hadde tidvis lite kontroll over hvem-hva-hvor-aspektene i boken, og jeg har nok en hang til å føle at jeg følger en slags sti når jeg leser. Når det er sagt vil jeg likevel anbefale mitt framtidige jeg å lese den siste delen, «Delen om Archimboldi», om igjen.

Skribent: Maren Engelschiøn

Jeg er en kvinne på 40 år fra Bærum, er gift og har en sønn på 13 år.