Denne sakprosaboken handler om radikaliseringsprosessen av to unge muslimske søstre fra Bærum som drar til Syria i 2013 for å støtte IS, og om faren, Sadiq, som risikerer livet i sitt forsøk på å få dem hjem igjen. I boken blir de norsksomaliske jentene kalt Ayan og Leila. De er henholdsvis 19 og 16 år gamle da de drar.
Innholdet er basert på intervjuer med faren, men også med moren, den eldste av de to brødrene, venner, søstrenes lærere og personer i de islamske miljøene, og dessuten innlegg og chattemeldinger på sosiale medier. Sammen skaper kildene et helhetlig, troverdig og skremmende bilde av jenter som kunne levd helt vanlige liv i Norge i dag. Særlig skremmende er det å se påvirkningskraften til en ytterliggående koranlærer og organisasjonen Islam Net. Etter å ha lest boken har jeg bedre forståelse for ungdommelig romantisering av muligheten for å kunne dø for noe som er større og viktigere enn en selv, nemlig IS, når man likevel «vet» at dommedag nærmer seg og man tror fullt og helt at Paradis venter som belønning.
Dette er en viktig og velskrevet bok som blant annet viser kvinners rolle i IS. To søstre vant Brageprisen i sakprosakategorien i 2016.