Tjenerinnens beretning/The Handmaid’s Tale av Margaret Atwood (1985)

Dette er definitivt en favorittroman! Den er velskrevet, fengende og tankevekkende. Tv-serien kan også anbefales, om du ennå ikke har sett den. Romanen er en dystopi om en del av USA som i nær framtid, og etter et kupp, er omdannet til det totalitære, patriarkalske, rasistiske og kristen-ekstremistiske diktaturet Gilead.

I Gilead har kvinner ingen rettigheter. De kan være hustruer, tjenerinner, hushjelper eller horer, og har forbud mot å lese og skrive, velge partner og bevege seg fritt og alene utendørs. Kvinner og menns reproduktive evner er kraftig redusert av miljøforurensning, miljøkatastrofer og seksuelt overførbare sykdommer. De få kvinnene som er fruktbare blir tvunget til å være tjenerinner, handmaids på engelsk – en slags slaver som plasseres i hjem der de, under ritualbaserte instrukser og husfruens tilstedeværelse, har sex med husets herre. Tjenerinnens verdi ligger i hvorvidt hun evner å frambringe et barn for sitt herskap. Et hemmelig politi, infiltrert i samfunnet, overvåker alle og angir overløpere. Vanlige straffer er steining, hengning og kjønnslemlestelse.

Romanens hovedperson, kalt Offred så lenge hun tilhører sin herre (of Fred = av Fred), kjemper for å takle sin nye hverdag som «handmaid», skilt fra mann og barn, samtidig som hun søker informasjon om hva som har skjedd med sine kjære. Er det verdt risikoen å forsøke å rømme?