The Beautiful and the Damned av F. Scott Fitzgerald (1922)

Her har vi han som regnes som 1920-tallets største amerikanske forfatter, mest kjent for The Great Gatsby som var obligatorisk lesning da jeg selv studerte litteratur i USA på 90-tallet. The Beautiful and the Damned er også en roman jeg vil anbefale varmt, om du orker en seig start.

Noe av det jeg liker best med å lese god litteratur, er koplingene hjernen min gjør underveis eller etterpå. Mens jeg leste denne klassikeren, kom jeg til å tenke på marshmallow-eksperimentet som viser hvordan evnen til å vente korrelerer med senere suksess i livet.

Hovedpersonen i The Beautiful and Damnded, Anthony Patch, og Gloria – som etter hvert blir hans kone, vil helst bare ha det gøy. De forventer umiddelbar belønning for alt de foretar seg og blir overrasket når det er noe som ikke går deres vei på første forsøk. De prøver å gjøre hver dag til en fest og opphøyer penger, lykke og skjønnhet til det eneste meningsbærende i livet. Selvsagt går det dårlig, og når de ser at de har satset alle kort på det forgjengelige, klarer de ikke å snu:

Because desire just cheats you. It’s like a sunbeam skipping here and there about a room. It stops and gilds some inconsequential object, and we poor fools try to grasp it—but when we do the sunbeam moves on to something else, and you’ve got the inconsequential part, but the glitter that made you want it is gone.

Ironisk nok er romanens første kapitler i seg selv en øvelse i å vente på noe godt. Her legger nemlig Fitzgerald ut om ”settingen” – det du bør vite og forstå før romanen kommer ordentlig i gang.

Kortversjonen av romanens begynnelse (hvis du, som jeg, får med deg mindre enn halvparten pga kjedsommelighet) er som følger:

Anthonys bestefar var god for svimlende 75 millioner dollar. Da han ble syk som 57-åring, bestemte han seg for å vie resten av livet til å gjøre verden til et mer moralsk sted å være. Han insisterte på at hans eneste barnebarn skulle hete Anthony etter Anthony Comstock (1844–1915), som var en politiker fokusert på viktoriatidens kyskhet, religion og moralske etikette. Bestefaren hadde altså store forventninger til den unge og etter hvert foreldreløse Anthony som var ment å arve sin bestefar.

Romanen handler om hvordan Anthony velger å leve når premisset er han at en dag skal bli styrtrik, og hva som skjer, når den skuffede bestefaren dør uten å overlate Anthony noe som helst.

Og dette har med marshmallows å gjøre fordi …?

Tålmodig, nå. Her kommer det: I marshmallow-eksperimentet fikk barn en marshmallow plassert foran seg. De kunne spise den, eller vente i 15 minutter og få to marshmallows istedenfor én. De som ventet, gjorde det senere bedre i livet – bedre skoleresultater, mindre rus, bedre sosiale evner og bedre oppførsel.

På en måte kan vi si at Anthony i The Beautiful and Damned spiser opp marshmallowsen straks den blir satt foran ham. Og ikke nok med det: han forventer at det kommer flere, i en jevn strøm, og at det skal fortsette å smake like godt hele tiden. Da han en dag føler seg tvunget til å få seg en jobb, klarer han det ikke. Han takler ikke å være en selger som ikke på første forsøk gjør et vellykket salg.

Det er altså forventningene han har til livet som spenner bein på ham. Og hvor aktuelt er ikke det, i dag – og bestandig?