Sapiens: En kort historie om menneskeheten av Yaval Noah Harari (2011)

Dette er en interessant bok som tydelig viser hvilke menneskelige tendenser og instinkter som alltid har vært i oss. Til tider er det til å gremmes over. Etter å ha lest boken er det vanskeligere å hevde at mennesker først og fremst vil godt. Vi mennesker, viser boken, har et så høyt ego at vi tror alle andre vesener eksisterer for vår skyld, og dette har vært vår ledestjerne til alle tider. Så er det vel også det som blir vår undergang en dag.


Det går inn på meg hvordan vi domestiserte ville dyr, som kua, for eksempel, og innskrenket kuas liv og betydning til hva den kunne gjøre og produsere for oss mennesker – koste hva det koste ville, for kua. Ordet human i humankind får en bismak og lyder ironisk.

Jeg blir ikke vegetarianer av å lese denne boken, men jeg klapper meg litt på skulderen fordi jeg spiser langt mindre kjøtt og mye mer grønt enn før, og fordi jeg søker å ikke være Jorden til så alt for stor byrde. Denne selvrettferdighetstrangen som jeg demonstrerer i å skrive dette nå, er også menneskelig. Og ikke helt god den heller.

Jeg liker hvordan boken søker å forklare hvorfor menneskenes historie er som den er, og at forfatteren samtidig får meg til å ville samtale videre med ham fordi han gjør meg engasjert og interessert. Merkelig nok var hans utlegninger om kapitalismen noe av det som fenget meg mest, selv om jeg ikke interesserer meg for penger. Det er nok fordi han forklarer hva som er menneskelig ved måten vi bruker penger på. Mennesker skaper forestillinger, skriver han, og i et samfunn deler vi flere av de samme forestillingene – det er nettopp derfor vi klarer å bo tett på hverandre. En av forestillingene er verdien av penger, og forventningen om hva en pengeseddel kan byttes inn i. Det eneste som «garanterer» at en forestilling – for eksempel penger – virker som forventet, er at alle i samfunnet tror på den samme forestillingen. Plutselig ser jeg på bitcoins og aksjer med et annet blikk, og kobler det med religioner og riter og disse besvergelsene man i gammel tid fryktet ville gå i oppfyllelse. Den koblingen kom rimelig overraskende på meg! Hvor spennende er det ikke, å få muligheten til å se nye sammenhenger mellom ting du tenker står langt fra hverandre? Det er denne bokens største styrke, spør du meg.

Boken er velskrevet og lett å lese, tross det omfattende temaet. Jeg hørte på den engelske lydbokversjonen, med tittel Sapiens: A Brief History of Humankind,  og kan nok med fordel høre den om igjen etter en tid, for at mer av innholdet skal feste seg. Norsk oversettelse kom i 2016.