Denne flammende verden/The Blazing World av Siri Hustvedt (2014)

Hvor åpne er vi egentlig, i møte med kunst? Tesen til hovedpersonen i Siri Hustvedts roman er at de fleste blir mer villige til å se et verk som stor kunst dersom det er en mannlig kunstner som står bak og ikke en middelaldrende dame med et sylskarpt intellekt og bardus framtoning. Gled deg, VELDIG, hvis du ikke allerede har lest dette vidunderet av en roman, som i hovedsak handler om hvordan installasjonskunstneren Harriet Burden – eller Harry som hun blir kalt – gjennomfører tre store kunstprosjekter som hun lar ulike mannlige kunstnere ta æren for. Utstillingene, særlig en av dem, blir stor suksess.

Les videre

Elsi Lund-trilogien av Bjørg Vik (1988, 1991,1994)

«Små nøkler store rom», «Poplene på St. Hanshaugen» og «Elsi Lund» er tre bøker jeg storkoste meg med da jeg leste dem første gang i slutten av tenårene og begynnelsen av 20-årene. Fra første lesning husker jeg spesielt godt at det var som å se, lukte og føle den verden min mor vokste opp i – det sa moren min selv også, husker jeg, da hun anbefalte bøkene til meg. Dette står jeg fast ved etter å ha lest trilogien på nytt. Beskrivelsene er fantastisk sanselige og detaljerte og autentiske, som om jeg blir trukket med tilbake i tid, fra utbruddet av annen verdenskrig da Elsi er fire år, og til midt på 50-tallet en gang.

Les videre

Den unge Werthers lidelser av Johann Wolfgang von Goethe (1774)

Denne kjente klassikeren er en svært lidenskapelig brevroman som handler om unge Werther. Han forelsker seg i Lotte, som fra før er forlovet med Albert. Werther blir mer og mer forelsket, og tilbringer mye tid med Lotte som stortrives i hans selskap. Da Albert også kommer til landsbyen, er de venner alle tre. Werther vet han må komme seg unna, men utsetter det i det lengste. Den umulige kjærligheten han føler for Lotte blir til slutt så fortærende at han tar sitt eget liv.

Les videre

Forbrytelse og straff av Fjodor Dostojevskij (1866)

Wow! Skal du kun lese én roman av Dostojevskij, bør du lese denne! Hovedpersonen Raskolnikov bestemmer seg for å myrde en ond kvinne, en pantelåner, og ved et slags uhell (shit happens), dreper han også hennes yngre søster som er ganske hyggelig. Hva gjør det med ham? Gled deg til en krevende, lang, dyp, spennende og moralfilosofisk klassiker!

Les videre

Myten om Sisyfos: Essay om det absurde av Albert Camus (1942)

Dette er en essay av den fransk-algeriske filosofen og forfatteren Albert Camus som mottok nobelprisen i litteratur i 1957. Versjonen jeg leste har forord skrevet av Hall Bjørnstad, noe som forenkler forståelsen av verket. Takk til ham, for dette er krevende men svært givende lesning. Fokus for teksten er at tanken på at vi skal dø en gang, føles absurd – særlig hvis vi, som Camus, ikke tror på en gud. Hvorfor velger vi å leve, hvis vi vet vi skal dø? Klikk deg videre for å lese tolv punkter jeg merket meg og vil tenke mer på.

Les videre