Middlemarch av George Eliot/Mary Ann Evans (1871–1872)

Vet du at George Eliot er et pseudonym for Mary Ann Evans? Det er verdt å vite, for Middlemarch regnes fortsatt  blant de største engelske romaner. Ikke bare er den rik på interessante karakterer og skjebner og psykologisk innsikt i menneskesinnet, den er også så fascinerende at jeg var lettet da jeg så det fortsatt var fire timers spilletid igjen av den nesten 35 timer lange lydbokversjonen.

Handlingen starter i 1829 og dreier seg om hverdagslivet i en engelsk provinsby i en brytningstid. Den raske industrialiseringen endrer det som før hadde vært sosiale lover, for eksempel at den som blir født rik, vil forbli rik. Hva slags arbeid en mann har, er også mindre forutbestemt av arv enn tidligere.

Et av hovedtemaene er hvordan kvinner tilpasser seg samfunnets forventninger.

De fleste karakterene vi møter tar valg som det er lett å karakterisere som ødeleggende for dem selv. Men forfatteren klarer å skildre hvorfor hver enkelt gjør som hun eller han gjør på en så inderlig måte, at jeg likevel forstår det.
Ta ekteskapet mellom idealisten Dorothea Brooke og presten Edward Causabon, for eksempel. Dorothea har et martyraktig forhold til religionen og ønsker å gifte seg med en som kan la henne bidra i arbeidet med en verdig sak. Allerede som 17-åring gifter hun seg med den aldrende presten.

Det felleskap hun nå følte seg tiltrukket av, ville gjøre henne fri fra den undertrykkelse som hennes pikeuvitenhet hadde lagt på henne, og gi henne anledning til fritt å underkaste seg en lærer og veiviser som ville føre henne frem på en stolt og edel vei.

Edward Causabon er kjent for å være en lærd man som skriver på et stort læreverk i religionshistorie, «Nøkkelen til verdens mytologier». Dorothea fantaserer om å hjelpe ham med hans verk, om så bare med å holde lampen for ham:

Det ville være som å gifte seg med Pascal. Jeg ville lære å se sannheten i det samme lyset som store menn har sett det.

Causabon ser seg selv som «midtpunkt i sin egen verden» og vurderer andre basert på hvordan de kan bidra til å fremme hans arbeid. Han ser for seg hvor lindrende det ville være å ha en kone som aldri vil finne ut at han ikke er fullt så vellykket som han vil ha det til. Dermed går ikke ekteskapet rette veien. Dorothea er for intelligent for ham, så han tør ikke la henne komme for tett på arbeidet. Da vil hun kunne se at livsverket hans ikke er så viktig og stort som han vil hun skal tro.

Enten vi tar lett på tingene eller er mer alvorlige, spinner vi oss alle inn i nett av forestillinger, og når vi følger dem, kan våre handlinger få skjebnesvangre konsekvenser.

Også blant de øvrige karakterene i romanen finner vi intense ønsker om å lykkes med noe, om det er et ekteskap eller et yrke eller noe annet. Hva som hindrer den enkelte i å bli lykkelig er ofte mangel på kunnskap. Vakre Rosamond Vincy, for eksempel, kunne blitt lykkelig om hun ikke hadde vært så vant til å få viljen sin, og hvis hun hadde fått litt utdannelse – forstått ett og annet om inntekter og utgifter. Hun minner meg om Edith Whartons Undine-karakter (kanskje Wharton lot seg inspirere?) og må vel sies å være et prakteksemplar på hvor ille det var at kvinner ble holdt nede og normalt ikke fikk lære like mye som menn på 1800-tallet.

Dette er en fantastisk, lang og interessant leseropplevelse. Gled deg!

Tips: Lytter du til lydbokversjonen, vil du finne teksten i sin helhet på Nasjonalbibliotekets nettside. Jeg syns det er et flott supplement å kunne lese noen utdrag der.