Boken handler om hvordan menneskene ødelegger planeten og hvordan ondskap avler ondskap. Hovedpersonen, den sommerfuglelskende Mino Aquiles Portoguesa, er født i en landsby i Latin-Amerika der alle unntatt ham blir drept. Overtramp mot natur omskaper Mino til en øko-terrorist. Han grunnlegger Mariposa-bevegelsen, som ikke skyr noen midler for å drepe i den hensikt å straffe enkeltindivider og skape fokus på miljøødeleggelser.
Med spenningsromanens virkemidler setter Gert Nygårdshaug et originalt og sjokkerende hugg i meg med denne boken: Hva er det vi mennesker driver med, hvorfor ødelegger vi livsgrunnlaget til andre – uten tanke på at det kan slå tilbake på oss selv og våre etterkommere? Hvorfor evner vi ikke å tenke langsiktig? Jeg er sikker på at det er dette ”hugget” som bidro til at Mengele Zoo i 2007 ble kåret som tidenes beste norske bok, i en kåring administrert av Nitimen og Dagbladet. Boken, den første i en trilogi, vant over andre bøker av langt høyere litterær kvalitet. For det er ikke det språklige som løfter boken, men heller det at jeg aldri har lest noe lignende og derfor blir fascinert.