Kategoriarkiv: lest 2017

Exit Vest av Mohsin Hamid (2017)

Hovedpersonene Nadia og Saeed møtes da de tar et kveldskurs i merkevarebygging, og blir etterhvert et par. Nadia er den selvstendige og rebelske av dem, og har flyttet i leilighet og kjører motorsykkel, mens Saeed bor med foreldrene. Hun jobber i et forsikringsselskap og han i et reklamebyrå. Selv om Nadia ikke er troende, dekker hun seg med svart burka, så hun skal slippe oppmerksomhet fra menn. Vi befinner oss i Midtøsten et sted, men hvor blir aldri spesifisert. Her er borgerkrig, og militante setter stadig større preg på byen der de bor. Det innføres portforbud og vold og frykt og restriksjoner øker raskt. Da paret flykter, gjør de det gjennom en svart dør, og ender på magisk vis i et annet land …

Les videre

Sapiens: En kort historie om menneskeheten av Yaval Noah Harari (2011)

Dette er en interessant bok som tydelig viser hvilke menneskelige tendenser og instinkter som alltid har vært i oss. Til tider er det til å gremmes over. Etter å ha lest boken er det vanskeligere å hevde at mennesker først og fremst vil godt. Vi mennesker, viser boken, har et så høyt ego at vi tror alle andre vesener eksisterer for vår skyld, og dette har vært vår ledestjerne til alle tider. Så er det vel også det som blir vår undergang en dag.

Les videre

Hustruer og døtre/Wives and Daughters av Elizabeth Gaskell (1864-66)

Starten av boka, der hovedpersonen Molly er en uskyldig og morløs jentunge som har sin første opplevelse blant «finere» kvinner, føles chick-lit-aktig. Molly virker litt før søt og snill, rett og slett, og det var ikke det jeg forventet av Elizabeth Gaskell. Men du verden som romanen tar seg opp da den spenstige stesøsteren omsider blir introdusert – det tar bare litt for lang tid.

Les videre

Vidunderlige nye verden/Brave New World av Aldous Huxley (1932)

Denne klassiske framtidsromanen – en satirisk dystopi – har gjort uslettelig inntrykk på meg. Handlingen finner sted i det 26. århundre, og bilprodusenten Henry Ford er den nye Jesus; man sier før Ford og etter Ford – en ganske morsom hentydning til masseproduksjonens tidsalder. Den nye verdenen som møter oss er en utopi, i betydningen et «perfekt» samfunn der alt det som forårsaker smerte og sorg og dype følelser ikke lenger finnes. Spørsmålet er selvsagt om det er denne smertefrie og overfladiske verdenen vi søker etter, vi mennesker. Det kan jo virke sånn, i vårt høyteknologiske konsumentsamfunn, og forfatteren Aldous Huxley har trolig ment at det virket sånn allerede tidlig på 30-tallet, da boken ble utgitt.

Les videre