Kategoriarkiv: klassiker

Jonas av Jens Bjørneboe (1955)

Her får den lydige vanetenkning gjennomgå, først og fremst gjennom historien om lille Jonas som begynner på skolen som sjuåring med stor iver. Men så klarer han ikke å lære seg å lese innen forventet tid. Læreren reagerer ved å presse ham til å forsøke å lese høyt i klassen i femten til tjue minutter hver eneste dag, noe som gjør seansen til en mobbestund:

«De lo og hylte og jamret selv når han en gang imellem leste et ord riktig, noe som underlig nok lot til å forekomme enda sjeldnere enn før» (s 47).

Les videre

Ve’s mor av Ragnhild Jølsen (1903)

Den unge hovedpersonen fra hovedstaden, Paula Heiss, har ved romanens åpning akkurat giftet seg med den langt eldre storbonden Gerhard Winkel og flytter inn på Gruvang gård. Selv før de ble gift visste Gerhard Winkel at Paula var sagt å være både «uforsigtig og levelysten», men er dette, som flere steder omtales som «smilet hennes», grunnen til at alt går så galt?

Les videre

Tora-trilogien av Herbjørg Wassmo (1981–1986)

Etter å ha lest de selvbiografiske romanene Hundre år og Disse øyeblikk, var det på tide å lese Tora-trilogien på nytt. Fra jeg leste romanene på 80-tallet en gang, husket jeg ikke annet enn at handlingen fant sted på et fiskevær i Nord-Norge og at hovedpersonen, Tora, ble utsatt for incest. Jeg var tenåring den gang og fikk den første boken anbefalt av moren min. Den innfridde til de grader, og moren min fikk en viktig rolle for meg som formidler av kvalitetslitteratur fra da av. Men tilbake til trilogien: Den består av Huset med den blinde glassveranda (1981), Det stumme rommet (1983) og Hudløs himmel (1986). Handlingen finner sted i Vesterålen på 50-tallet og første del av 60-tallet.

Les videre

Sult av Knut Hamsun (1890)

Dette er andre gang jeg leser Sult. Den første gangen – kanskje er det rundt 20 år siden – forsto jeg ikke hvorfor den ble hyllet som et mesterverk. Det er tross alt depressiv lesning om elendighet som avløses av enda større elendighet, inntil jeg-personen omsider kommer på at han kan ta hyre på en båt og leseren kan velge å tro at livet går bedre for ham. Etter å ha lest Sult på nytt, ser jeg kvalitetene tydeligere. Romanen handler om en utsultet og fattig jeg-person som har pantsatt alt han eier og iblant tjener litt penger på tekster han får på trykk. Har han litt penger, tenker han kortsiktig og spiser gjerne for mye og for kraftig mat, og kaster alt sammen opp igjen. Ofte går det så lang tid mellom en matbit at han får feber og feberfantasier. Han lever tett på grensen til det som er mulig uten å dø, og er likevel fortærende opptatt av egen ære og hva andre måtte tenke om hans økonomiske situasjon.

Les videre