Kategoriarkiv: intellektuell

Livsfilosofi av Arne Næss (1998)

Jeg er nysgjerrig på filosofen Arne Næss (1912–2009) og ser lydbokversjonen av Livsfilosofi: Et personlig bidrag om følelser og fornuft som en fin introduksjon til hans univers. Det er glød, begeistring, engasjement og undring vi bør hige etter i livet, mener han. Da tåler vi bedre de nederlagene livet byr på. Jeg kunne ikke vært mer enig. Men du får ingen oppskrift på livet i denne boken, bare inspirasjon til å tenke mer over hvilke valg du tar. I forordet sier han at han håper boken vil bidra til at flere mennesker reflekterer over livene sine, og ikke starter denne prosessen sent i livet. Ta retningen i livet ditt opp til ny vurdering, anbefaler han, og ikke nøy deg med å gjøre det én gang. Svarene på hva som er viktig for oss her og nå bør helst endre seg i løpet av livet.

Les videre

På sporet av den tapte tid av Marcel Proust (1913–1927)

Det ligger litterær prestisje i å fullføre hovedverket til franske Marcel Proust, som ifølge Guinness rekordbok er verdens lengste roman på ca. 3500 sider, fordelt på tolv deler og ofte utgitt i sju bind: Veien til Swann, I skyggen av piker i blomst, Veien til Guermantes, Sodoma og Gomorra, Fangen, Uten Albertine og Den gjenfunne tid. Verket er ikke plottdrevet. Bøkene speiler livet til Marcel Proust selv, eller en heterofil versjon av ham, og hvordan vanen fikk ham til å kaste bort tid på sosietetslivet inntil astmaen lenket ham mer til sengen og han vekket gamle minner til live og skrev sin livshistorie med det franske aristokratiets fall og middelklassens framvekst som bakteppe (Proust levde fra 1871–1922 og var sengeliggende de siste tre årene). Dette er likevel ikke en selvbiografi. Det blir riktigere å kalle verket en fiksjonalisert versjon av forfatterens liv, der han veksler mellom å skrive i første person entall og å gå inn i tankene og opplevelsene til personene rundt ham og fortelle ting han ikke selv kan vite. Verket består av noen av de vakreste scener jeg har lest, men tidvis i lesningen har jeg også blitt frustrert og lei: Det får da være grenser for overflatebeikrivelser av kjoler og tanketomme sosietetssamtaler, har jeg tenkt. Og den grenseløse sjalusien … det blir litt mye. Her er dessuten vel mange karakterer som speiler hverandres oppførsel. Noen av de essayistiske digresjoner, blant annet om stedsnavn, blir også i lengste laget for meg. Men alt i alt har På sporet av den tapte tid så absolutt beriket meg og utvidet mine tanker om litteratur, kunst, filosofi og hva det kan bety å være et menneske og forfatter. Les videre for å forstå hvorfor jeg er dypt imponert over Prousts litterære prestasjon og ønsker meg den siste norske sjubinds-oversettelsen til bokhyllen min.

Les videre

Store tenkere av Will Durant (1926)

Populærfilosofi på sitt beste, mente professor Arne Næss da han skrev forordet til den norske oversettelsen i to bind som utkom i 1941. Han hevdet at både ferskinger og drevne filosofer kunne ha stor glede av den. Som fersking er jeg enig! Jeg lyttet først til lydbokversjonen på engelsk, med den fulle tittelen The Story of Philosophy: The Lives and Opinions of the Greater Philosophers. Etterpå bladde jeg gjennom den norske oversettelsen som jeg var så heldig å arve etter tanten min. Les videre, så får du med deg en liten del av de tankene og sitatene som fascinerer meg, og så får du vite hvilke umiddelbare tanker jeg selv får av det disse store filosofene sier.

Les videre

Walden: Livet i skogene av Henry David Thoreau (1854)

Denne kjente klassikeren består av 18 essays om Thoreaus tanker og opplevelser mens han bodde alene i en enkel hytte ved Walden-tjernet nær Concord i Massachusetts fra juli 1845 til september 1847. Her bygde han sin egen hytte, dyrket sin egen mat og levde så enkelt og selvberget han kunne og med et forbruk på åtte dollar i året. Boken er en personlig og lyrisk-filosofisk reaksjon på et samfunn der kapitalismen og materialismen har fått et solid fotfeste.

Les videre