Kategoriarkiv: 2000-tallet

Den andre kvinnen av Therese Bohman (2014)

Hovedpersonen jobber i kantinen på Norrköpings sykehus og går inn i et forhold med den eldre og gifte legen Carl Malmberg. Hvordan er det å være elskerinnen til en mann som har langt høyere status og bedre økonomi? Hvordan hovedpersonen tenker om hva som føles rettferdig og ikke, og hvilke fordommer hun har om livet til Carl og kona, er svært bra skildret. Det er som om hun tror at rike mennesker ikke har virkelige problemer, for alt kan jo kjøpes for penger …

Les videre

Ikke forlat meg av Stig Sæterbakken (2009)

Denne gjorde vondt. Romanen er skrevet i du-form, og dermed føles det som om det er jeg som leser som befinner meg i en uholdbar situasjon og blant annet er ekstremt sjalu. Det blir tidvis ubehagelig intimt. Hovedpersonen, du, er Aksel på 17 år. Han har opplevd sin første store kjærlighet med Amalie, og nå er det over og han rives i stykker av vonde tanker. Romanen starter med det siste som er skjedd, og går gradvis bakover i tid. Vi ser tydelig hvordan Aksel spenner bein på seg selv. Språket er mesterlig.

Les videre

Denne flammende verden/The Blazing World av Siri Hustvedt (2014)

Hvor åpne er vi egentlig, i møte med kunst? Tesen til hovedpersonen i Siri Hustvedts roman er at de fleste blir mer villige til å se et verk som stor kunst dersom det er en mannlig kunstner som står bak og ikke en middelaldrende dame med et sylskarpt intellekt og bardus framtoning. Gled deg, VELDIG, hvis du ikke allerede har lest dette vidunderet av en roman, som i hovedsak handler om hvordan installasjonskunstneren Harriet Burden – eller Harry som hun blir kalt – gjennomfører tre store kunstprosjekter som hun lar ulike mannlige kunstnere ta æren for. Utstillingene, særlig en av dem, blir stor suksess.

Les videre

Den lukkede bok av Jette A. Kaarsbøl (2003)

Hvorfor ender noen opp som bitre og sure på sine eldre dager? I denne romanen får vi svar på hvorfor Frederikke Lauenbech, som er 21 år da vi møter henne første gang i 1875, lever et liv – preget av arv og miljø – som som gradvis raserer det positive i personligheten hennes. «Kan hun ikke bare …!» tenker jeg stadig vekk, men Frederikke var kvinne av en helt annen tid enn det jeg er.

Les videre