Jack Kerouac: King of the Beats av Barry Miles (1998)

Skulle man skrevet en roman basert på Jack Kerouacs liv, ville den fått kritikk for å virke urealistisk, som du snart skjønner ved å lese mer. I denne biografien tegner Barry Miles et ufordelaktig portrett av beat-forfatteren Jack Kerouac (1922–1969), mest kjent for kultromanen On the Road utgitt i 1957, og med tittelen På kjøret i den norske oversettelsen fra 2004. Romanen speiler Jack Kerouacs egne grensesprengende opplevelser. Skrivestilen i On the Road er typisk beat: jazz-inspirert, springende og preget av indre bevissthetsstrøm, forkortelser, manglende småord og brudd med vanlig syntaks. Målet var å la språket bevege seg mer i takt med virkeligheten – med den farten noe skjer. Romanen har støtende innhold og vekket sjokk, avsky og fascinasjon i datidens konforme USA.


Jack Kerouac vokste opp i Lowell i Massachusetts med immigrant-foreldre fra Quebec i Kanada, så han var fransktalende inntil han begynte på skolen. I oppveksten – og kanskje hele livet – ble han preget av at storebroren, Gerard, var sykelig og døde som niåring. Da var Jack fire. Gerard ble av moren holdt fram som en slags modell for hvordan Jack burde oppføre seg, som det perfekte, og Jack følte mye skyld og skam for at han ikke nådde opp.

Som katolikk lærte Jack tidlig at syndige tanker og handlinger straffet seg. Da hunden deres døde samme dag som Jack befølte seg selv for første gang, tenkte han det måtte være en straff fra Gud. Menneskekroppen, med dens naturlige lyster og behov, var ond, lærte han. Det var syndig å ta på egne genitalier når han badet, og fikk han i tillegg ereksjon, var det ekstra ille. Likevel sluttet han ikke å masturbere. Det var rett og slett for vanskelig for ham å ikke synde, så han måtte stadig skrifte og få tilgivelse for alle de syndige tankene han hadde og for gjerningene han utførte. Ifølge hans tro var sex forbudt, hvis du ikke var gift, og bare det å tenke på å kysse en jente var syndig. Det var selvfølgelig også syndig å skrive om sex.

Jødehat var også en ingrediens i Jacks oppvekst. Han ble prentet inn at jøder og bankmenn hadde skylden for depresjonen. Depresjonstiden preget familien sterkt, med hyppig bytte til rimeligere bosted og usikker inntekt. Faren gjorde alt verre ved å bli alkoholiker og drive med gambling. På farens dødsleie i 1946 lovet Jack at han skulle ta vare på moren.

Jack var flink i amerikansk fotball og fikk stipend så han kom inn på Columbia University. Han droppet ut etter hvert, men rakk å få venner for livet, blant annet Allen Ginsberg og William (Bill) Burroughs. Fordi Allen Ginsberg var jødisk, likte ikke Jacks mor at de var venner og Allen var ikke velkommen i hennes hjem. Det ble litt problematisk senere, når Jack bodde sammen med moren. Jack slang ofte rasistiske bemerkninger mot Allen.

Allen Ginsberg skrev poesi, mens William Burroughs og Jack Kerouac skrev bøker. Alle skrev tett opp mot egne levde liv. Selv sa Jack at han gjorde ting for å få erfaringer han kunne skrive om. Når han hadde seg med prostituerte eller drakk og brukte dop, ofret han seg altså for kunsten. Alle tre var sammen med både kvinner og menn og ruset seg ofte og mye.

William Burroughs var den eldste og mest beleste av dem, og ga blant annet boken The Decline of the West til Jack, med inskripsjonen «Edify your mind, my boy». Fra denne boken fikk Jack en viss øko-bevissthet med tanker om at jorden ble plyndret og at naturlige resurser ble sløst bort. Han fikk sympati med u-land, med bønder i Mexico og med alle som sto utenfor sivilisasjonen.
Da William psykoanalyserte Jack en gang, konkluderte han med at Jack hadde noe destruktivt i seg som jobbet mot ham i det underbevisste; at han hadde en vilje til å feile fordi han ikke følte at han fortjente bedre – fordi han som barn hadde ønsket broren Gerard død, rett før Gerard døde. Det føltes litt som om Jack selv hadde forvoldt brorens død, og så straffet underbevistheten ham ved å feile i livet.

Jack giftet seg tre ganger: med Edie Parker i 1944, Joan Haverty i 1951 og med Stella Sampas i 1966. De to siste var han voldelig mot. Han fikk en datter med Joan som han ikke vedkjente farskapet til, for å unngå å betale bidrag – også da han tjente bra på forfatterskapet. Kanskje kunne han, hadde han stilt opp, hindret at hun døde av overdose i tenårene. Da han var gift med Joan, forventet han at hun tjente alle pengene de trengte ved å sy kjoler, så han kunne skrive og drikke og ruse seg med vennene sine – som kona ikke fikk være sammen med. Jacks mor bodde også sammen med dem, og Joan ble en slave for begge. I biografien antydes det at moren kan ha hatt en incestuøst forhold til Jack da han var barn og at hun skal ha foreslått at de hadde sex da han var i trettiårene. At forholdet dem imellom var spesielt, er det ingen tvil om.

Jack leste tekster om egyptiske gnostikere, som senere utviklet seg til interesse for buddhismen. Kanskje fant han litt trøst i å tenke at verden kunne være en illusjon? Samtidig var han en ihuga patriot som støttet Senator Joseph McCarthy i sin heksejakt på kommunister, også etter 1954, da McCartyism ble dømt skruppelløs, ulovlig og grunnlovsstridig.

I biografien tilegnes Jack en paranoid personlighet som innebar at han trodde alle prøvde å utnytte ham. Derfor søkte han å komme andre mennesker i forkjøpet, ved å utnytte dem først. Han var av typen som, hvis det bare var litt mat igjen i kjøleskapet, tok alt og ble sint dersom den han bodde sammen med tok sin halvpart.

En av vennene i New York, Lucien Carr, inspirerte Jack ved å tenke dadaistisk om livet, noe som innebar å ikke akseptere noe som helst, ikke stole på noen og å gjøre narr av alt.

Jack Kerouac døde som fordrukken 47-åring i 1969, positiv til Vietnamkrigen og negativ til hippier og kommunister. Det han formidlet i bøkene av motstand mot forbrukersamfunnet, grep imidlertid hippiene til sitt bryst. Hippiene ble også påvirket av hans øko-bevissthet, fokus på det enkle livet og Østens mystikk, mye takket være at Allen Ginsberg fungerte som en slags bro mellom hippiene og Jack Kerouac.

Fascinerende fakta:

  • Det er uenighet om det var Jack Kerouac eller Herbert Huncke som først kom opp med navnet The Beat Generation. Jack skal ha sagt at Herbert kan ha brukt «beat» først, men at det var han, Jack, som først brukte beat-generasjon-navnet i 1948 for å beskrive den knøttlille litterære bevegelsen som oppsto i New York etter annen verdenskrig – i en vennegjeng.
  • Likevel er det 7. oktober 1955 som regnes som Beat Generasjonens «fødselsdag». Da leste Allen Ginsberg diktet Howl på Six Gallery i San Francisco. Også andre forfattere og poeter leste fra sine verk. Jack Kerouac var til stede og jazzet opp stemningen, men ville ikke lese selv.
  • On the Road av Jack Kerouac, Howl av Allen Ginsberg og Naked Lunch av William Burroughs regnes som de viktigste litterære verkene fra beat-generasjonen.
  • Howl var i utgangspunktet dedikert Lucien Carr, men Lucien ba ham fjerne dedikasjonen.
  • Jack Kerouac bar et kors rundt halsen og la aldri fra seg sin katolske tro.
  • William Burroughs drepte kona i et beruset William Tell-stunt. Tidligere kuttet han av seg litt av den ene lillefingeren for å vise sin kjærlighet til en gutt, noe som endte i et opphold på mentalsykehus fordi han tok med det avkuttede fingerleddet til sin psykiater.
  • William Burroughs rakk såvidt å hindre at hans barndomsvenn, David Kammerer, hengte Jack Kerouacs katt.
  • Lucien Carr knivstakk og drepte David Kammerer fordi David stalket ham, og Jack ble arrestert for å hjelpe Lucien med å skjule bevis.
  • Jack Kerouacs bøker The Town and the City og Vanity of Duluoz er basert på knivdrapet. Det er også boken han skrev med William Burroughs: And the Hippos Were Boiled in their Tanks.
    Filmen Kill Your Darlings fra 2013 er basert på drapet av David Kammerer. 
  • On the Road er basert på virkelige personer, blant andre Neal Cassady (Dean Moriarty). Han var en rundbrenner og gambler. Virkelighetens Neal og en kjæreste forfalsket underskriften til Neals kone for å ta opp et lån på ti tusen dollar. Kjæresten klarte ikke å leve med skyldfølelsen og tok livet sitt på Halloween 1955. Neal selv ble funnet død av en overdose langs et jernbanespor i Mexico i 1968.
  • Mange «fakta» om beat-generasjonen skurrer på detaljnivå fordi Jack Kerouac og andre skrev delvis fiksjonaliserte tekster (i rus) som skapte tvil om hva som var sant og hva som ikke var det.
  • Forfatteren av denne biografien, Barry Miles, introduserte hasjbrownies for Paul McCartney i Beatles i 1965. Oppskriften fant han og kona i The Alice B. Toklas Cookbook, skrevet av livspartneren til Gertrud Stein. Barry Miles kjente flere av dem han skrev om veldig godt, blant andre Allen Ginsberg, som han bodde sammen med en periode.