Den unge Werthers lidelser av Johann Wolfgang von Goethe (1774)

Denne kjente klassikeren er en svært lidenskapelig brevroman som handler om unge Werther. Han forelsker seg i Lotte, som fra før er forlovet med Albert. Werther blir mer og mer forelsket, og tilbringer mye tid med Lotte som stortrives i hans selskap. Da Albert også kommer til landsbyen, er de venner alle tre. Werther vet han må komme seg unna, men utsetter det i det lengste. Den umulige kjærligheten han føler for Lotte blir til slutt så fortærende at han tar sitt eget liv.


Romanen skapte en selvmordsbølge, og derfor valgte blant annet samtidens Danmark-Norge å ikke utgi boken, enda så populær den var. Dette sier noe om kraften forfatteren formidler. Vi tror på Werther. Vi føler hans smerte. Goethe – som baserte en del av historien på egne opplevelser – kom seg over sin personlige krise, men han hadde en nær venn som tok selvmord fordi han var ulykkelig forelsket. Å kalle det romantikk blir for svakt. Romanen ble plassert i den litterære kategorien «Sturm und Drang» – storm og trengsel.

Nasjonalbiblioteket har teksten tilgjengelig på sine nettsider, så her kan du lese gratis. Dette er imidlertid en bok jeg gjerne skulle hatt i min egen bokhylle, ikke minst på grunn av sitater som dette:

De fleste bruker mesteparten av tiden til å arbeide for å leve, og det lille som blir til overs av frihet, skremmer dem så de tyr til alle midler for å bli kvitt den (side 16).
At barn ikke vet hvorfor de vil eller ikke vil, er alle lærde skolemestre enige om. Men at også voksne tumler omkring her på jorden som barn og hverken vet hvor de kommer fra eller hvor de går hen, at de, like lite som barna har noen virkelig hensikt med det de foretar seg og som dem blir regjert med kjeks og kaker og bjerkeris, det vil helst ingen tro, men jeg synes det er så åpenbart at det er slik (side 19).

Det siste sitatet fortsetter inn i et spørsmål om det kan være de som er de lykkeligste, de menneskene som «lar hver dag ha nok med sin plage, leker med dukkene sine, kler av og på dem, og begjærlig, men med stor respekt snoker rundt skuffen hvor mamma har låst ned sukkerbrødet, og når de så endelig får sitt ønske oppfylt, propper munnen full og roper: Mer!»
Her aner vi den filosoferende Goethe som kommer sterkere på banen i tekster han skrev senere, og det lover jeg å komme tilbake til. Jeg vil se nærmere på Goethe også fordi jeg gikk på Steinerskolen i ni år og vet at mange av skolens teorier bygger på hans tanker. Følgelig har jeg fått en del Goethe-filosofi flettet inn i oppveksten, og nå er jeg nysgjerrig på hva det har gjort med meg.

Så langt har jeg fått med meg at en av Goethes kjerneideer var at det ikke er den stilling du er født inn i som gjør deg til den du er, men snarere hva du gjør ut av dine forutsetninger – det er det som definerer deg. Goethe påvirket blant annet eksistensfilosofien.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *