Hovedkarakteren i romanen jeg jobber med er kunstner i San Francisco i beatnikernes og hippienes tidsalder. Bestselgeren Silent Spring påvirker hva min karakter maler, og hennes mottagelse. Fortsatt regnes Silent Spring som en av verdens viktigste faglitterære bøker fordi den skapte miljøpolitisk bevissthet på 60-tallet og ledet til miljøbevegelsen – til respekt for alle levende vesener og naturen, i en tid da teknologiske nyvinninger eksploderte på markedet, særlig i verdens rikeste land, USA. Forfatteren Rachel Carson var biolog og forsker.
Bokens innhold må ha vært sjokkerende lesning i 1962. Her får du en kjapp oppsummering:
Carson gir en mengde eksempler på hvordan ulike kjemiske insektsmidler har skadet dyreliv og menneskeliv, ofte i flere generasjonsledd. Hun retter særlig fokus mot DDT, som lenge ble brukt ukritisk til tross for utallige rapporter om utilsiktede skadevirkninger.
Selv i 1962 fantes spor av det farlige insektsmiddelet DDT i de fleste matvarer mennesker spiste. Dyreeksperimenter hadde allerede vist at svært små mengder av stoffet fikk leverceller til å svinne hen. De syntetiske kjemikaliene er påvist i brystmelk. Det lagres i organer rike på fettstoffer og kan passere fra en organisme til en annen, gjennom alle ledd i næringskjeden. Konsentrasjonen av stoffet kan øke på veien – smør kan for eksempel inneholde større konsentrasjon enn høyet kua spiser. Kjemikalier kan ligge i kroppen som i dvale svært lenge uten å gi plager, inntil man er i ubalanse på en eller annen måte, og kroppen reagerer ved å bruke av fettreservene sånn at giften kommer i bevegelse igjen. Effekter på mennesker kan for eksempel være allergi, kreft og sterilitet.
Beslektede sprøytemidler, som dieldrin og chlordan, tåles i enda mindre grad enn DDT. «Og fordi selv meget små mengder av pesticider akkumuleres i legemet og bare langsomt skilles ut igjen, er faren for en kronisk forgiftning og en degenerering av leveren og andre organer i høy grad en realitet,» skriver Carson.
Boken beskriver fugler som dør i hopetall og ikke lenger fungerer som naturlig insektkontroll, om meitemark som ikke lenger forbedrer jordsmonnet, om mennesker – også barn – som dør av forgiftning, om drikkevann man ikke klarer å rense tilstrekkelig, om bier som forsvinner fra store landsdeler, om insekter som muterer og blir resistente og krever stadig økende og nye giftmengder for å tas av dage. Og veldig mye mer. I siste kapittel vises det til alternative metoder for å redusere skadedyr.
(…) mange kjemiske stoffer har den samme evne som radioaktiv stråling til å framkalle mutasjoner i genene, arvestoffets bærere (…)
En av konsekvensen av boken var at President Kennedy fikk rådgivere til å undersøke Carsons faktagrunnlag, noe som resulterte i lovendringer og senere også forbud mot DDT. Det kan du lese mer om her.
Det er fristende å trekke ned rullegardinen og si at fortid er fortid og at all den sprøytede maten vi spiser i dag er helt trygg. Vil du ha rullegardinen nede, bør du holde deg langt unna forskningsresultatene det vises til på Oikos.no.
Nasjonalbiblioteket har Den tause våren på norsk, hvis du vil ta en titt her. En forkortet versjon av boken ble publisert i The New Yorker sommeren 1962. Her finner du første del av tre.