Bienes historie av Maja Lunde

Jeg forstår hvorfor Maja Lunde har gjort suksess med denne romanen, for jeg blir veldig engasjert både av de tre ulike historiene, og av miljøfokuset. Med bier, familie og forventninger som fellesnevnere blir vi kjent med Tao i Kina i året 2098, med William i England i 1852, og med George i USA i 2007.

Romanen åpner med at Tao driver med håndpollinering av blomstene i et tre. Jeg kommer lett inn i handlingen, og bakgrunnsinformasjonen flettes elegant inn mens jeg ser for meg hva Tao holder på med og hvor viktig det er for henne å spare opp nok penger til at sønnen på tre år skal kunne få en annen framtid enn å drive med håndpollinering fra han er åtte. Snart får vi vite at en verdenskrig og kjernekraftulykker framprovoserte massedød av pollinerende insekter, havstigning og temperaturøkning som etterlot USA og Europa i dyp fattigdom og krise, mens Kina var bedre forberedt. Så skjer det noe med sønnen, og Tao reiser til Bejing for å finne ut hva som har skjedd og om han fortsatt lever.

Den andre historien foregår i 1852 i England. Her har William har syv døtre og én sønn, og han driver en frøhandel og jobber som forskningsassistent. Eller, det var det han gjorde. Da vi møter ham, er han så deprimert at han har pådratt seg liggesår, og familien blir stadig tynnere og klærne deres mer loslitte. Det som feiler William er alle tankene om hva han egentlig skulle gjort med livet sitt. Hvorfor kom han aldri igang med egne studier av insekter? Endelig står han opp av sengen. Det er en bok om bier og bikuber som vekket ham.

I den tredje historien møter vi George på en gård i Ohio i 2007. Han har gode intensjoner, men feiler stort i kommunikasjonen med sønnen som han ikke forstår seg på. Hvordan kan sønnen studere framfor å bli birøkter som ham selv? Forholdet mellom far og sønn er veldig ømt skildret. Kona vil de skal selge gårdsdriften og flytte til Florida, enda familien til George har vært birøktere i mange generasjoner. George gir ikke opp. Selv ikke når det ryktes om plutselig biedød …