Sørgelige bøker kan gi stor leseglede, når det gjøres godt. Og godt gjør hun det, Helga Flatland, i de tre frittstående romanene om en bygd i Telemark, hvorfra fire unge gutter drar for å tjenestegjøre i Afghanistan. Katastrofen, en landmine, dreper tre av guttene: Tarjei, Kristian og Trygve. Tjenesten i Afghanistan er lite vektlagt. Fokus er på hvorfor de drar, hvem som står igjen, og på sorg, savn, ensomhet og skyldfølelse, men også på den vanskelige oppgaven det er å komme i gjenge igjen. Dette er medrivende karakterdrevne romaner skrevet med høy menneskelig innsikt.
Bli hvis du kan. Reis hvis du må (2010) er Helga Flatlands debutroman. Den handler om hvordan livet er før de fire guttene drar, og hvorfor de drar, fortalt gjennom ulike personer. Først blir vi kjent med følsomme og skoleflinke Tarjei som drar til Afghanistan for å slippe unna farens press om å ta over gården. Etter Tarjei ser vi verden gjennom naboens blikk, Jon Olav. Her får vi innblikk i bygdas sorg, og hvordan hans egen sønn, Sigurd, er særlig hardt rammet. Sist er det Tarjeis mor, Karin, vi blir kjent med. Hun vokste opp i byen og kom til bygda fordi hun forelsket seg i en odelsgutt. Da sønnen dør, ser vi hvordan hennes utenforskap i bygda påvirker sorgen.
Alle vil hjem. Ingen vil tilbake (2011) handler om konsekvensene for dem i bygda som sto de tre døde guttene nær og nå må leve gjennom sorgen – uten tilstrekkelige evner til å kommunisere godt med sine respektive for å bearbeide traumet. I denne romanen blir vi kjent med Sigurd som står igjen med savnet etter Trygve. Han føler ikke at han kan være åpen om hvorfor han sørger så grenseløst. Tarjeis søster, Julie, kommer også til orde i denne romanen, og vi ser hvordan hun i tillegg til eget savn må takle foreldrene som ikke klarer å finne tilbake til et normalt liv. Hun overtar gården sammen med kjæresten Mats fra Oslo, og vi ser også gjennom hans øyne hvordan Julie takler livet «etterpå».
Det finnes ingen helhet (2013) er den siste romanen i trilogien. Her er fokus på bygdas lege, Ragnhild, som ikke lenger trengs på samme måte som før; på Bjørn, som var den fjerde gutten som dro og den eneste som kom tilbake – fordi han var syk da de andre kjørte på en landmine; og på foreldrene til Tarjei: Karin og Halvard. Vi ser hvordan karakterene takler savnet og livet to år etter katastrofen, og fem år etter; hvordan de sakte og mer eller mindre forsoner seg med fortiden så de kan vende blikket framover igjen.
❁
Bli hvis du kan. Reis hvis du må ble belønnet med Tarjei Vesaas’ debutantpris, Ungdommens kritikerpris og Aschehougs debutantstipend.